En grønn energiframtid

Innlegget sto på trykk i Dag og Tid 26.10.2012

”Når forandringens vind blåser, er det noen som søker skjul, mens andre bygger vindmøller”, sier et kinesisk ordtak. I et intervju i denne avis slår Hege Marie Norheim, klimadirektør i Statoil, fast at det er fornuftig å satse videre på olje og gass. Statoil legger til grunn at vi i 2050 vil bruke like mye olje og langt mer gass enn i dag.

Klimapolitikk lar seg ikke skille fra energipolitikk. Det er vårt høye forbruk av fossil energi som har gitt oss et klimaproblem, og det er kun gjennom å erstatte den fossile energien med fornybar energi at vi får en langsiktig og bærekraftig løsning på klimaproblemet. Samtidig vil den eneste gode løsningen på klimaproblemet være en løsning som innebærer at all verdens befolkning får tilgang til energi og mulighet til utvikling.

Rundt 1,4 milliarder mennesker mangler i dag tilgang til elektrisitet. Verden trenger energi. Og den trenger at vi når tograders-målet. Men Statoil legger til grunn i sine analyser at vi ikke når dette målet (Statoil sin «Energy Perspectives»), da blir det heller ikke vanskelig å resonere seg fram til at verdens energibehov kan dekkes av fossil energi. Da undervurderer en imidlertid potensialet i fornybar energi.

3 milliarder er avhengig biomasse eller kull for å dekke sine grunnleggende energibehov – noe som medfører store miljø- og helseproblemer. Tilgang til energi er nøkkelen til fattigdomsbekjempelse. Og det er dyrt å være energifattig. Det koster å kjøpe brensel til dieselaggregat og parafinlamper.

Heldigvis har utviklingslandene rikelig tilgang på fornybar energi, i form av sol, vind, vann, bio og geotermisk energi. Fossil energi er egentlig overflødig. Utfordringer er bare å få kapital til å investere, senke kostnadene ved fornybarteknologi og skape mer stabile forutsetninger i utviklingslandene. Et solcellepanel vil innebære en stor engangskostnad, en stor investering. Når en ikke har en tilstrekkelig egenkapital, er det lettere å få til å kjøpe en skvett diesel dag etter dag. De energifattige trenger ikke olje, de trenger tilgang til kapital for å investere i fornybar energi som har svært lav eller ingen driftskostnad.

Togradersmålet betyr at vi må nå den globale utslippstoppen innen få år. Klimaforskningen forteller oss at vi ikke kan brenne all den fossile energien vi har funnet, og vi vet også at den som brennes, må brukes med karbonfangst. Vi står i startgropa til en energirevolusjon, hvor energimarkedene endres fullstendig. Europa og Kina investerer stort i fornybar energi, mens det internasjonalt er et stort fokus på fornybarinvesteringer i sør.

Det er all grunn til å forvente et fall i etterspørselen etter fossil energi, samtidig som det vil settes strengere utslippskrav til den fossile energien som produseres og brukes. De selskapene som i dag tar inn over seg dette, vil være selskapene som overlever på sikt. Energirevolusjonen kommer i slutten av dette århundret, den er allerede over oss.

Om kari