Tåler klimamålene en åpning?

Regjeringen har igangsatt en prosess med sikte på å åpne Barentshavet sørøst og havområdene rundt Jan Mayen for olje- og gassproduksjon. ZERO stiller i sitt høringssvar til konsekvensutredningen spørsmålstegn ved om en åpning vil være i tråd med togradersmålet. Utredningen gir heller ikke svar på grunnleggende spørsmål om det i framtiden vil være et marked for olje og gassen.

Tynn kvotelogikk

I konsekvensutredningene blir det slått fast at «Petroleumssektoren er del av kvotepliktig sektor og utslipp er derfor definert av antall kvoter. Bidragene påvirker således ikke mengden utslipp i kvoteområdet».

En vurdering av klimakonsekvensene som kun henviser til at petroleumsindustrien er en del av kvotesystemet er ikke tilstrekkelig. En utbygging av disse områdene vil låse Norge fast i en fossil infrastruktur i flere tiår framover. Selv om en har et kvotesystem vil det ikke være likegyldig hvilke valg en tar rundt energisystem og -forsyning i dag.

Konsekvensutredningen diskuterer heller ikke at utslippstaket i ETS ikke er rettslig bindende for perioden etter 2020, og at det for tiden pågår en politisk diskusjon om skjerping av den årlige reduksjonen i utslippstaket. Bakgrunnen for denne diskusjonen er nettopp at gjennomførte investeringer i utslippsreduserende tiltak i kvotepliktig sektor har redusert etterspørsel etter kvoter, og dermed gitt handlingsrom for et mer ambisiøst utslippstak i kvotesystemet.

Kvotesystemet gir ikke relevante prissignaler til markedet når investeringsbeslutninger med lang tidshorisont fattes. Energirelaterte utslipp i Europa skal i henhold til EUs Roadmap 2050 reduseres med nærmere 90 prosent innen 2050. Siden kvotesystemet ikke gir prissignaler som gjenspeiler de reelle målsetningene, må konsekvensutredning av prosjekter med lang tidshorisont gjøre selvstendige vurderinger av hvorvidt en åpning er robust for de endringene i utslippsmål og energimarked som vil måtte komme

Framtidig marked for olje og gass

Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved om det vil være et marked for i oljen og gassen i et framtidig europeisk og globalt klimaregime. ZERO mener derfor det bør gjennomføres en analyse av hvilke inntekter en åpning vil gi nasjonalt og lokalt i et scenario med betydelig høyere CO2- pris og lavere etterspørsel etter olje og gass globalt

Områdene som utredes ligger langt fra markedene, og kan forventes å ha relativt høye utvinningskostnader. I et framtidig energimarked hvor klimamålene setter rammene, vil etterspørselen reduseres kraftig. EUs Roadmap 2050 legger til grunn at gass i kraftsektoren må begrenses til å være reserve for fornybar energi. Hvis man lykkes med CCS på gasskraft kan dette endres, men kostnaden ved rensing må dekkes av lavere gasspriser, om gass med CCS skal kunne konkurrere på pris med stadig billigere fornybare energikilder.

Det pågår en energirevolusjon i Europa, som er et av våre viktigste markeder for gass. Prisen på fornybar energi er nå i stadig større grad konkurransedyktig med fossil energi, og ambisiøse klimamålsetninger i europeiske land, gjør at det er grunn til å stille spørsmålstegn ved om gass vil ha en så stor del av Europas energimiks framover som tidligere antatt

Hva med klimamålene?

Tre fjerdedeler av de allerede oppdagede fossile energiressursene må bli liggende om togradersmålet skal nås. Leting etter nye ressurser er derfor kun meningsfylt om man forventer funn som vil kunne konkurrere ut eksisterende reserver i et marked med sterkt fallende volum og fallende priser. Konsekvensutredningen har ikke sannsynliggjort at denne betingelsen er oppfylt.

Samtidig er det viktig å huske at petroleumsinvesterings robusthet for måloppnåelse i klimapolitikken ikke utelukkende er en økonomisk beslutning. Investeringer der framtidig avkastning avhenger av en ikke altfor vellykket klimapolitikk er i seg selv en politisk barriere mot en vellykket klimautvikling.

I en tid med hastverk for å løse klimaproblemet og med store endringer i energimarkeder og –systemer ligger bevisbyrden på hvorfor en bør åpne flere områder for petroleumsvirksomhet hos de som ønsker dette. I konsekvensutredningen som ligger på bordet kan ikke ZERO se at det er faglig grunnlag for åpning av Barentshavet sørøst og områdene rundt Jan Mayen for petroleumsvirksomhet.

Les hele høringssvaret her

Skrevet av Kari Elisabeth Kaski

Om kari