Pisk og gulrot sørger for karbonfangst og -lagring i Canada

Boundary Dam

I den norske debatten kan en få inntrykk av at klimatiltaket karbonfangst og -lagring (CCS) er så kompleks og dyrt at det knapt er gjennomførbart i det praktiske liv. I Canada, derimot, har næringsliv, forskning og politikk sammen sørget for at landet ligger helt i tet med flere prosjekter både Norge og Europa kan lære mye av. Jeg vil særlig trekke frem fire eksempler som viser at Canada har tatt et solid grep om dette klimatiltaket.

Fangst og lagring av CO2 fra kullkraftverk: I 2011 ble investeringsbeslutningen fattet og allerede i 2014 åpner SaskPower et av verdens første fullskala CCS-prosjekter på kullkraftverket Boundary Dam. Dette er et karbonfangstanlegg som alene vil sørge for at verden slipper unna utslipp av en million tonn CO2 i året. Prosjektet bygges på under fem år fra ide til oppstart, og selve fangstdelen vil kun koste rundt 7 mrd kroner. Erfaringene herfra viser at karbonfangst og -lagring kan gi verdifulle teknologiske og økonomiske gevinster i tillegg til den svært gunstige klimagevinsten.

Salg og bruk av CO2: På oljefeltet Weyburn, nær grensen til Nord-Dakota i USA, har man i flere år benyttet teknologi som bruker C02 for å øke oljeproduksjonen, og utvide levetiden til oljefeltet. CO2-en blir kjøpt og deretter hentet i rør fra et kullkraftverk rett over grensen i USA, og snart også fra nevnte Boundary Dam CCS prosjekt. CO2en skal ved prosjektslutt lagres permanent, og det drives streng monitorering og oppfølging også underveis. I tillegg til politiske virkemidler, kan bruk av CO2 til økt oljeutvinning være med på å sikre en del CCS- anlegg rent økonomisk, der det er aktuelt.

Sikker underjordisk lagring: I Saskatchewan pågår det et forsknings- og overvåkingsprosjekt ved navn Aquistore. De har som formål å demonstrere at det er trygt å lagre CO2 i dype reservoarer, her over 3000 meter ned i undergrunnen. Området har porøse bergarter som tar opp i seg CO2 slik en svamp tar til seg vann. I tillegg er det mange lag hard bergart over reservoaret som fungerer som tak, og sperrer mot lekkasje.  Gjennom prosjektet utforskes de sikkerhetsmessige og økonomiske sidene ved CO2-injeksjon og lagring. Også Aquistore skal motta CO2 fra CCS prosjektet på Boundary Dam.

Treffsikker CCS-politikk på nasjonalt og regionalt nivå: Canada vedtok et regelverk for utslippsstandarder for kullfyrte kraftverk september 2012. Den nye standarden begrenser hvor mye CO2 kullkraftverkene har lov til å slippe ut. Dette var utslagsgivende for SaskPower og Boundary Dam, enten måtte man tilpasse seg de nye rammene og følgelig bruke CCS, eller så måtte man rett og slett legge ned kullkraftverket. De ulike canadiske regionene, og da spesielt Alberta, Saskatchewan og British Columbia, har i tillegg innført ulike rammeverk og reguleringer som er med på å legge til rette for CCS i provinsene.  De har også bidratt med pengestøtte til flere CCS prosjekter, noe som har vært et helt avgjørende insentiv.

I påskeuken arrangerer Canadas ambassade i Norge og ZERO et seminar i Oslo om karbonfangst – og lagring i Canada. Her skal noen av de som har vært sentrale for realiseringen av CCS i Canada, innlede. ZEROs mål er at slik konkret kunnskap skal bidra til betydelig og nødvendig entusiasme og gjennomføringskraft for CCS-prosjekter i Norge.

Camilla Svendsen Skriung, politisk rådgiver CCS internasjonalt, ZERO

Om camilla