Fornybarkonferansen 2013: Bergen Calling.

Første dag av fornybarkonferansen 2013 er lagt bak oss, og her kommer et lite blogginnlegg for å oppsummere ZERO-delegasjonens inntrykk.

Konferansens første dag dreide rundt spørsmålet om hva som er fremtidens energisystem, og produksjon, og om vi har en politikk i Norge som gjør at vi kan bruke dagens kompetanse til å utvikle gode løsninger for fremtiden? Ikke no småtteri, men konferansens arrangører har gjort en god innsats med å sette sammen et program som tar sikte på å svare på de store spørsmålene. 

Vibecke Hverven, DNV KEMA, åpnet ballet med en bred gjennomgang. Det var et godt valg, for hun har stålkontroll og formidlingsevne. Dette var hennes hovedpunkter.

–          Vi er en del av en energirevolusjon som i omfang overgår den industrielle revolusjon med mangegangeren. Vind og sol vil bli mye billigere i årene fremover.

–          De Europeiske målene for vind er svært ambisiøse, og vil øke kraftig som næring i årene fremover. Dette kan bli en viktig kilde til sysselsetting.

–          Vestas planlegger offshore vindmøller på 8MW kap., der hvert blad er like stort som et fly. Den teknologiske utviklingen går altså raskt.

–          Norge har rike muligheter til å posisjonere oss strategisk mot et fornybart europa med vår magasinkapasitet. Vi har hele 50 prosent av den europeiske magasinkapasiteten.

–          Et Europa som følger opp de ambisiøse klima- og energiplanene som ligger på bordet vil ha 30 prosent lavere gassbruk enn i dag. Så, hvor skal Norge selge sin gass?

Så, hvis vi ikke skal leve av å selge gass, kan vi hive oss på vindkraft som en fremtidig inntektskilde?

Marianne Salvesen kunne fortelle at Aibel ser nye muligheter: Verden satser mer og mer på offshore vind. Men, Norske selskaper som vil satse på vind, må satse i utlandet. Det finnes ikke skala-testanlegg hvor norske leverandører kan teste løsninger og få erfaring.

Siri Espedal Kindem fra Statoil kunne glede salen med at HYWind er på vei mot investeringer i en testpark utenfor Maine i USA. Tanken er å sette opp 4 møller hele 22 km utenfor kysten. Dette vil i så fall bli verdens første flytende vindmøllepark. Et interessant poeng er at en forutsetning for at Statoil nå jobber med dette er at det ligger finansielle incentiver i prosjektet for de som vil satse: spesielt har en langsiktig avtale om levering av strøm vært avgjørende.

 

Men, vi har jo allerede en stor andel fornybar energiproduksjon i Norge, gjennom vannkraften.  Kan vi få mer ut av den? I følge Nils M. Huseby fra Rainpower er det en god løsning. Han mener vi kan nå en stor andel av den nye energien vi skal bygge ut gjennom de grønne sertifikatene ved å oppgradere eksisterende vannkraftverk. En oppgradering kan gi oss en 10 prosent økning av eksisterende kapasitet.

Så, hvis vi enten gjennom oppgradering eller nyutbygging skaffer mer fornybar energi, hva betyr det for kraftkrevende industri?

Bjørn Kjetil Mauritzen i Hydro ser en lys fremtid for aluminium i Norge:

–          Et betydelig overskudd i kraftsektoren, vil sammen med fall i etterspørselen gi et prisfall på kraft, som igjen betyr et nytt rom for kraftkrevende industri i Norge. Dette kan bety både nye arbeidsplasser og eksport av fornybar energi.

Han kom også med et lite hjertesukk: Vi må sørge for at de som produserer renest ikke blir straffet gjennom markedet. CO2-kompensasjonsordningen for industrien er derfor avgjørende.

 

Under paneldebatten på slutten av dagen fikk politikerne Trine Skei Grande, Trond Giske og Siri Meling kjørt seg skikkelig på  spørsmål fra Fredric Hauge, Stein Lier Hansen (Norsk Industri), og andre. Hauge leverte legitime og sviende spark til høyre og venstre: «Ingen av de politiske partiene har troverdighet på hvordan vi skal møte redusert etterspørsel etter fossil, samtidig som vi innretter norsk industri og økonomi mot fornybarsamfunnet. Vi er på vei til å bli utkonkurrert, og ingen kan svare på hvordan vi skal hindre det.» Svarene fra Giske, Grande og Meling kunne ikke tilbakevise påstanden. Ambisjonen og presisjonsnivået er dessverre lavt.

Spesielt Stein Lier Hansen var svært god. Han krevde klare rammebetingelser og større satsning på umodne teknologier, der Norge har kompetanse i verdenstoppen. Hans syn var at politikerne kunne løfte det industrielle potensialet ved ny teknologi gjennom sterke og forutsigbare virkemidler. Personlig mener jeg han leverte kveldens sterkeste søknad for å få stå på scenen under Zerokonferansen 2013.

 

Om bastian