Det blåser i skogen!

I løpet av de siste årene har det dukket opp en god del vindkraftprosjekter på innlandet i Norge. Fra Sverige er vi vant til å se vindmøller inne i skogen, mens de fleste møllene i Norge er lokalisert ved kysten.

Det viser seg at det blåser ganske så bra i innlandet også. Samtidig er det mindre ekstremt vær. Med jevn god vind, og færre voldsomme stormer kan man bruke større rotorer, og dermed få like mye strøm ut av vindmøllen. Selv om det blåser litt mindre en det for eksempel gjør på Smøla.

Å bygge vindkraft i innlandet er en fin mulighet for næringsutvikling for grunneiere og for kommuner som ønsker det. Men det har også miljømessige gevinster å bygge vindkraft der folk bor. Vi trenger ikke bygge kraftlinjer tvers igjennom Norge slik man måtte da vannkraften ble bygget ut. Et godt eksempel på det er at Statnett nylig sammen med Svenske Kraftnät la planen om en ny overføringskabel mellom Norge og Sverige i skuffen, nemlig Sydvestlinken. Begrunnelsen er at behovet ikke lenger er der, blant annet fordi man har bygget ut mer fornybar strøm i begge landene.

Vi trenger mer fornybar kraft i Norge. Over halvparten av energibruken vår er fossil og forurensende.  Fortsatt bruk av fossil energi er et stort sjansespill for natur, vi overskuer ikke alle konsekvensene klimaendringene vil ha for blant annet det biologiske mangfoldet. Selv om vi skulle klare å begrense den globale oppvarmingen til to grader, er det ventet at om lag en tredjedel av verdens dyre- og plantearter vil stå i fare for å bli utryddet. Norge kan bidra ved å erstatte vår fossile energibruk med utslippsfri fornybar energi.

En del vindkraftprosjekter i innlandet har møtt motstand fra lokale interessenter. Noen steder har striden vært intens. Det er ikke slik at verdens totale fossilforbruk utelukkende skal erstattes med norske vindmøller. Det er heller ikke slik at synet av vindmøller stanser tilflytting til området eller ødelegger for turistnæringa eller annen næringsvirksomhet. Men vindmøllene vil gi arbeidsplasser og inntekter til kommunene, og gi ren kraft som kan kutte klimagassutslipp.

Samtidig må vi som bor i områder med tett befolkning og lite kraftproduksjon, tåle å se ny fornybar kraftproduksjon i våre lokalsamfunn. Det er tross alt vi som bruker strømmen.

Vi ber alle berørte lokalsamfunn om å engasjere seg i slike saker, og jobbe sammen for at de beste alternativene blir realisert. Lokal kunnskap må komme fram i prosessen. Vi har i dag mange vindkraftprosjekter som venter på å få utbyggingstillatelse, så vi kan ta oss den friheten å velge ut de beste.  Det er de prosjektene som har minst konsekvenser for naturmangfoldet. De ligger nært forbruk, utenfor verneområder og inngrepsfrie områder, og skåner sårbar natur og dyreliv.

Alle land må bidra for at vi skal klare å begrense den globale oppvarmingen. Om vi reserverer oss for å bruke våre ressurser til å skape utslippsfri energi og heller vil fortsette med fossile utslipp overlater vi dugnaden til andre land. Da må andre land bruke enda mer av sin natur og landskap.

Vår løsning på å begrense klimaendringene er å erstatte fossil energi med ren, fornybar energi. Samtidig må vi bruke energien mye smartere enn vi gjør i dag. Dette er den mest effektive måten å kutte utslipp på. Nye norske vindparker i skogen vil uansett være en nødvendig del av løsninga.

Innlegget sto publisert i spalten Dagens Gjest i Nationen 13.05.2013

Om einar w