Det fornybare alternativet i praksis. Hva er det?

Visjonene for en fornybar fremtid i Nord-Norge, strålte om kapp med sola på den historiske husveggen på Skansen i Tromsø, under Zeros seminar om fornybar fremtid i Nord.

Rundt 40 representanter for fornybart næringsliv, politikk og samfunn i regionen var samlet for å diskutere hvor veien går for fornybarsatsningen i Nord-Norge.

Sagt med en twittermelding: Det er ikke bare nødvendig, men lønnsomt og klokt å satse på fornybar i Nord-Norge.

Sigrid Hjørnegård (Energi Norge) åpnet seminaret med å slå fast at Nordområdene representerer et enormt potensial for ny elproduksjon, verdiskapning og økonomisk vekst. Dette gjelder innen tradisjonell vannkraft, småkraft, vind, bølgekraft, tidevannskraft.

Men, en forutsetning for satsning på fornybar energi i Nord, er å få med seg etterspørselen fra landbasert industri. – Utenlandskabler, og langveis transport av energi, er vanskeligere fra produksjon av fornybar energi i Nord, så her må vi også se etter lokal bruk av krafta, sa Hjørnegård. Hun pekte spesielt på behovet for nytt nett. – Vi trenger nett, et system i balanse som evner å transportere energi fra produksjon til forbruk. Å ligge i forkant med nettutvikling er spesielt lønnsomt og hensiktsmessig for den nordligste regionen i Norge.

Hun fortsatte: – Vi må ikke glemme dette: Klimakrisen må løses, og det får vi ikke til uten mye ny fornybar energi.  Formålet med økt utbygning av fornybar energiproduksjon er å fase ut den store bruken av fossil energi i Norge. Der har vi fortsatt en lang vei å gå, avsluttet hun.

Men, har regionen den kompetansen som trengs? Prodekan Fred Godtliebsen ved UiT sluttet seg til Hjørnegårds fremheving av lokalt næringsliv som sentralt i den fornybare fremtiden i Nord. Han mente at det viktigste vi kan gjøre for å holde på ressursene og kompetanse er å foreslå aktiviteter som involverer nordnorsk næringsliv og forskningsinstitusjoner. – Da kan vi rekruttere og beholde kompetansen som trengs, sa Godtliebsen.

Er det marked for solenergi i Nord?

Espen Johannessen, Daglig Leder i Solbes, innledet om solenergi som løsning i Nord. Kunne han overbevise forsamlingen om at det er potensiale for solkraft i Nord-Norge? Han kom med den verbale kanonen ladet, for selskapet han leder er i gang med å installere solceller på Svalbard!  Han pekte på at reduserte priser på solceller har gjort det vanskelig for mange av de etablerte selskapene som produserer solceller. Men samtidig har det økt potensialet for å installere, fordi prisene på panelene har falt.

Målinger av solinnstråling viser at selv langt mot nord er potensialet betydelig. Spesielt interessant er det at målingene viser at vær er viktigere enn breddegrad for produksjon av solenergi. – Med bevegelige paneler kan man produsere bedre enn fastmonterte paneler langt ned i Europa, mente Johannessen.

Han kunne fortelle at Solbe har siktet seg inn på å montere testanlegg på Svalbard, ved gruvene til Store Norske. De beregner å kunne produsere 800 kWh pr. kvm. panel, men at de gjennom optimalisert teknologi og posisjonering kan få opp til 1300 kWh pr. år. – Alt inkludert kan man betale tilbake anlegget innen 10 år, kunne Johannesen fortelle, og fortalte videre at de skal i gang med å montere Longyearbyens første takmonterte, bygningsintegrerte solcelleanlegg nå snart.

Etter seminarets første tre foredrag fikk deltagerne mulighet til spørsmål.  Bjørn Blix, fra Fred. Olsen Renewables, tok ordet. Han pekte på at en viktig grunn til at utbygningen av fornybar energi går raskere i Sverige enn i Norge er at vi i Norge har et system med mindre sentralstyrte ambisjoner og gjennomføringskraft. Da blir det mange småkonger som hindrer viktige vedtak. I Skottland og Sverige tar politikerne i større grad overordnede beslutninger, og så må underliggende etater og aktører følge opp. Han etterlyste økt politisk gjennomføringskraft.

Sola fortsatte å skinne over Tromsø, og etter formiddagens foredrag var det nesten så man risikerte å bli deprimert over all den fornybare energien som gikk tapt. Tungsinnet ble heldigvis avløst av entusiasmen som hersket i rommet. En fornybar fremtid i nord, med et oppsving for lokalt næringsliv og positive ringvirkninger for Norge og klima, er innenfor rekkevidde.

Om bastian