Er de gode hverandres fiender?

På sosiale medier  er det mye sykkeldebatt – som jeg i kraft av transportsyklist følger med interesse. Mye handler om frykt og avsky mot bilbøller og frustrasjon over manglende tilrettelegging for syklister. Men ofte stilles det skarpe spørsmål om elbilpolitikken, og de sterke fordelene elbiler er gitt i avgiftspolitikken og i trafikken. Dette synes jeg er en underlig konfliktlinje. Selv sykler jeg ofte til jobb, og deler engasjementet for sykkelen som transportmiddel. Jeg har heller ikke elbil selv, men en plugin-hybrid Prius, som ikke nyter godt av elbilens fordeler. Men likevel er jeg altså en varm forsvarer av elbilsatsningen. Hvorfor?

Fordi den er noe av det beste vi har fått til i norsk klimapolitikk. Norge er verdens beste elbilmarked, og betyr mye for salgstallene til Nissan, Mitsubishi, Tesla og de andre merkene som har satset milliarder på å utvikle produksjonlinjer for massesalg av elbiler. På samme måte som Tyskland har brukt ekstremt sterke incentiver for å bygge ut solceller, bruker vi ekstremt sterke incentiver for elektrifisering av bilparken. Resultatet av tysk solsatsing er at solenergi er i ferd med å bli billig, slik at solutviklingen nå tar fart også i land som ikke råd slike subsidier. Det samme er i ferd med å skje med elbil. Hensikten med virkemidlene er altså å bygge et marked, slik at det grønne skiftet drives videre.

For å unngå farlige klimaendringer, må fossile energikjeder erstattes med utslippsfrie. I praksis betyr dette at fossile kraftverk må erstattes med fornybare, og at forbrenning av olje i hus og biler må erstattes med elektrisitet eller andre CO2-nøytrale energibærere.  Noen mener vi bør la et globalt kvotesystem ordne dette, men da må man dessverre vente farlig lenge. I mellomtiden bygger vi opp klimaløsninger fra bunnen.

Mange mener nok at bilen i seg selv er et problem, at sykkel og kollektiv bør ta over transportarbeidet. Men selv i en kollektivtilhengers våteste drømmescenarier, har bilen kommet for å bli. Den står i følge TØIs reisevaneundersøkelse for 78% av persontransportarbeidet, eller ca 30 km av de  42km nordmenn reiser hver dag.

Jeg sykler gjerne en mil eller to, men det passer ikke alle å sykle tre mil hver dag, og trikken kan ikke gå overalt i vårt lange land.  I Oslo har kollektiv og sykkel endelig tatt markedsandeler fra bilen. Men like fullt er det i følge SSB nesten 700 000 biler i Oslo og Akershus.  Bare 7000 av disse er elbiler. Flere elbiler betyr færre dieselbiler. Det betyr null klimagassutslipp fra eksospotta, det betyr null NOx og partikler, det betyr mindre støy, og det betyr energiforbruk redusert til en fjerdedel.

Kjære syklister. Kan vi bli enige om følgende:  i 2030 bør det være færre biler i Oslo, men de som er igjen bør alle være elbiler. For å nå et slikt mål, må vi ha bedre kollektiv, bedre sykkelveier, tøffe virkemidler mot forurensende biler OG fordeler for elbilen inntil den blir billig nok til å stå på egne ben. Høres det OK ut?  Kan vi gjøre den fossile bilen til vår felles fiende?

 

Om MariusHolm