Velkommen til frokostseminar: ZERO og næringslivet utfordrer politikerne

Klima har seilet opp til å bli et viktig tema i valgkampen. ZERO arrangerer 5. september frokostseminar for å utfordre politikerne på klimavennlig næringspolitikk. Konkrete utfordringer fra ti ulike næringslivsaktører som Posten og Fred. Olsen Renewables, danner grunnlaget for politikernes innlegg:

Hvordan blir rammevilkårene for vindkraftprodusenter? Hvordan kan vi videreutvikle en bærekraftig eksportindustri i Norge?

På frokostseminaret inviterer vi politikerne til å svare og inviterer til diskusjon med publikum.

Innlegg fra:

Marius Holm, daglig leder i ZERO

Nikolai Astrup, miljøpolitisk talsmann i Høyre

Ola Elvestuen, stortingskandidat og byråd for miljø og samferdsel i Oslo for Venstre

Kjetil Lund, statssekretær i Finansdepartementet, Arbeiderpartiet

Heikki Holmås, Stortingskandidat for SV og utviklingsminister

Marie Loe Halvorsen, Stortingskandidat for Miljøpartiet de Grønne

 

Når: 5. september, kl. 8:00-10:00. Frokost fra 7:45

Hvor: MESH, Tordenskioldsgate 3. Gratis inngang.

Utfordringene fra næringslivet blir lagt ut i forkant av seminaret

Arrangementet er støttet av Miljøverndepartementet.

 

Utfordringer fra næringslivet:

Utfordringer fra næringslivet

Agder Energi
– Norge har unike vannkraftressurser og den største vannmagasinkapasiteten i Europa. Samtidig vil EU-landene legge om energiforbruket fra fossil energi til ren fornybar energi. Det gir Norge en enestående mulighet til å bidra som leverandør av vannkraft og med balansekraft til vind og solkraftsatsingen i Europa.
– Energiproduksjonen i Norge vil øke vesentlig på grunn av de grønne sertifikatene. Men utbyggingen av utvekslingskabler for strøm mellom Norge og Europa går samtidig så langsomt at vi vil få et innelåst energioverskudd. Dette vil føre til prisfall og ramme verdiskapingen i kraftbransjen, en bransje med 15 000 arbeidsplasser og der overskuddene går til offentlige eiere som kommuner, fylker og staten. For å bidra som grønt batteri for Europa og for å få lønnsom avsetning på energioverskuddet, trenger vi en mer offensiv utbygging av utvekslingskabler enn myndighetene nå legger opp til. Hvordan vil du som politiker konkret bidra til dette i neste stortingsperiode?

Fred.Olsen
Venstre og SV er partier som setter miljø høyt. Sentralt er begge partiene sterkt for vindkraft på land og ser på dette som en del av løsningen på miljøutfordringene vi står overfor. Imidlertid ser vi at der vi søker om å bygge vindkraft står gjerne de lokale representantene til nettopp Venstre og SV i front for å stoppe prosjektene. Da av hensyn til landskap, natur, reindrift, friområder osv. De oppfattes da som å ha lite tanke for den store miljøutfordringen.
Det synes for oss å være et skarpt skille mellom hvordan sentrale politikere i SV og Venstre uttaler seg og hvordan lokale politikere fra de samme partiene handler i praksis når det planlegges vindkraft i deres kommuner. For oss er det like viktig hvilken praksis partier har i kommuner og fylker, som hva som står i partiprogram og hva partilederne ønsker.
Hvordan tenker Venstre og SV seg at vindkraftutbygging skal foregå. Skal de bruke partipisken, eller la de lokale tillitsvalgte vinne igjennom?

Posten Norge
Posten er en stor transportvirksomhet med høye ambisjoner om å redusere utslipp fra transport, men begrenset tilgjengelighet og høye kostnader knyttet til lavutslippsdrivstoff og kjøretøy er en begrensende faktor. Posten og andre liknende aktører med miljøambisjoner har til sammen flere tusen tunge kjøretøy som kunne benytte lavutslippsdrivstoff dersom forholdene er lagt til rette. Dette ville være en betydelig bidrag til Norges nasjonale klimamål.
Til sammenlikning har Sverige en omfattende biogass infrastruktur og flere kommersielle tilgjengelig andre generasjons biodiesel. Viktig virkemidler er forutsigbare avgifter og andre stimulans som kan bidra til å utvikle markedet både for drivstoff og kjøretøyprodusenter.
Det er gjort en god jobb når det gjelder tilrettelegging for elektrisitet, men dette er foreløpig ikke aktuelt for godstransport.
Hva skal gjøres for å tilrettelegge for at godstransport kan bruke nullutslippsdrivstoff i Norge?

Mercedes- Benz
Mercedes, Toyota, Nissan, Ford, Hyndai og flere kommer snart med hydrogenbiler i det norske markedet, til en pris på rundt 3-400 000 kr. Dette blir et vendepunkt for norske bilister som vil kjøre utslippsfritt. For første gang går det an å skaffe seg en helt utslippsfri bil med lang rekkevidde, hengerfeste, god bagasjeplass og vanlig fylletid når tanken går tom.
Ingen kommer til å kjøpe disse bilene uten at det finnes steder å fylle hydrogen. I dag er det 6 hydrogenstasjoner i Norge, alle i Østlandsområdet. Skal folk få mulighet til å kunne kjøpe og kjøre hydrogenbiler sånn som de bruker bilen sin i dag, må vi få på plass en landsdekkenede infrastruktur, med kapasitet til en større bilpark enn den vi har i dag.

Vil ditt parti jobbe for at vi får på plass tilstrekkelig gode virkemidler for å få opp å gå en slik infrastruktur i Norge?

Harald A. Møller AS
En fersk rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) på oppdrag fra Miljøverndepartementet viser at myndighetene må gjøre mer med avgiftssystemet for å nå Stortingets mål om at nye biler skal slippe ut mindre enn 85 gram CO2 innen 2020. Det siste året har utslippet stått stille på 127 gram CO2 per km. Alt tyder på at effekten fra avgiftsendringen er tatt ut. TØI- rapporten viser også at det må inn en betydelig andel av ladbare hybrider for å nå målet, samt en økning av kjøretøy som går på biogass.
En fersk spørreundersøkelse blant landets elbilister viser dessuten at forutsigbarhet for at rammevilkårene for å kjøpe og bruke elbil videreføres er den viktigste forutsetningen, både for at de skal fortsette å kjøre elbil, og for at de skal velge elbil ved neste bilkjøp.
Vil ditt parti i den kommende stortingsperioden jobbe for å videreføre fordelaktige rammebetingelser for elbiler også etter 2017? (Samt få til en raskere utbygging av hurtigladernettverket). Hvordan vil ditt parti jobbe for å få inn ny miljøteknologi som ladbare hybrider og biler på biogass som må til for å nå målet i Klimaforliket?

NHO Luftfart
På grunn av Norges topografi og geografiske beliggenhet spiller luftfart en viktigere rolle i transportmønsteret enn i mange andre europeiske land. I de kommende tiårene forventes det fortsatt sterk vekst i norsk økonomi samtidig som folketallet øker, næringslivet blir stadig mer globalisert og folk får større kjøpekraft. Dette gir utslag i økt transportbehov, også i luften. Ingen annen transportform kan dekke de samme behovene for reiser over lange avstander som luftfart og det er vanskelig å tenke seg et moderne samfunn uten luftfart.
For å nå ambisjonen om et null- eller lavutslippssamfunn må drivstoff fra fornybare kilder tas i bruk. Også i luften. Det er behov for politikere som interesserer seg for utviklingen av biodrivstoff til norsk luftfart, og som vil sette det på den politiske agendaen.
Virkemiddelapparatet må innrettes slik at den utfordrende overgangen fra teknologi til kommersialisering lar seg gjennomføre. Dette vil kunne være pilotstøtte i form av risikoavlastning, investeringsstøtte, avgifts tilpasning eller annen virkemiddelbruk som bidrar til å få dette til å rulle.
Vil ditt parti ta et aktivt grep for å tilrettelegge for FoU og virkemidler for videre kommersialisering av biodrivstoff til fly? Mener du det vil være et behov for sterkere politisk prioritering rundt hvilke sektorer/områder som skal bruke de bærekraftige biomassene? Hvor kommer de mest til nytte, og hvor foreligger det andre alternativer?

PEMCO
Regjeringen/Stortinget innførte i forbindelse med Klimaforliket et forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020. For offentlige bygg gjelder kravet ved utgangen av 2018, herunder sier meldingen at staten som byggherre og eiendomsbesitter skal være en pådriver i arbeidet med omlegging og utfasing av fossile brensler i bygningsmassen.
Alle statlige eiendomsbesittere skal fjerne sine oljefyrer innen 2018. Dette vil være en stor utfordring og det er en reell risiko for at de ikke vil nå målet innen 2018. Vil ditt parti sørge for at vi ikke står i 2017 og har kommet så kort at vi må utsette fristen?
En lovendring som forbyr bruk av fossil olje i husholdninger og grunnlast i øvrige bygg fra 2020 vil føre til at veldig mange private aktører må skifte ut oljetanker og oljebrennere på litt over 6 år. Vi har ikke god tid og hvis dagens tempo videreføres vil vi ikke nå målsetningen. Leverandørene er klare, men det er viktig at insentiver og informasjon sørger for at utskiftingen starter nå og at den skjer gradvis mot 2020. Leverandørene kan tilby konkurransedyktige løsninger for mange, men for at vi skal unngå en potensiell utsettelse i 2020 så må insentiver og informasjon komme ut til borettslag, boliger og privat næringsliv. Hvordan vil ditt parti sikre at vi kommer i gang med dette arbeidet i dag?
Forbudet mot fossil fyringsolje er en lavhengende frukt og tiltaket har bred politisk støtte, men hvis Norge skal bli et lavutslippssamfunn så må vi fjerne de utslippene som er mulig å gjøre noe med. Norsk industri baserer seg i stor grad på gass til varme og dampproduksjon. Disse vil ikke bli omfattet av forbudet og vil derfor fortsette med fossil gass i sin produksjon. Og flere av de som har olje nå vil konvertere til gass. Nå har vi satt et forbud fra 2020 som tvinger mange til å gjøre endringer, hvorfor ikke gå hele veien til 0 og fjerne også fossil energi fra industrien?

Multiconsult
Statkraft har tapt ca 4 milliarder på at deres gasskraftverk i Tyskland har mistet markedet til solenergi, og gasskraftverkene deres har stått stille de siste 6 månedene. Alle andre eiere av gasskraftverk har lignende tap. Nå har solenergimarkedet også begynt å ta markedsandeler fra varmemarkedet hvor Norge også leverer olje og gass. Ca 65 % av alle solcelleinstallasjoner i verden er installert i løpet av de siste 2,5 årene. Til sammenligning tar det 10 – 15 år å utvikle nye olje og gassfelt i Nordsjøen. – Er det ikke da en stor risiko for at nye norske olje- og gassfelt ikke vil ha et marked å levere sine produkter til når de står ferdig utviklet?

Solcelleanlegg i Norge koster ca. 60 % mer enn tilsvarende systemer i våre naboland. Bransjen begrunner denne prisforskjellen med umodenhet i markedet, som for eksempel uklare regler og forskrifter og mangel på støtte. Sverige har investeringsstøtte til solkraft i tillegg til grønne sertifikater. – Burde det ikke da være rom for å støtte solcellesystemer også i Norge?

ABB
Dersom Norge fortsatt skal være en ledende olje- og gassnasjon, og samtidig møte sine internasjonale klimaforpliktelser, er elektrifisering et helt nødvendig virkemiddel.
– Normalt får man dobbelt så mye energi ut av gassen om den brukes til å produsere strøm i et effektivt gasskraftverk på land, i motsetning til gassturbiner offshore.
– Elektrifisering er billigere enn antatt og at det blir billigere jo tidligere man kommer i gang og jo større man tenker.
– Behovet for fleksible og energieffektive kraftsystemer vil øke, noe som betyr arbeidsplasser i seg selv, men økt satsing på elektrifisering styrker også deler av kunnskapen vi skal leve av etter at oljealderen er over.
– Offshore fører elektrifisering til bedre arbeidsforhold og økt sikkerhet gjennom mindre støy, vibrasjoner og tungt vedlikehold og lokal forurensing, samt lavere eksplosjonsfare.
Elektrifisering må bli mer forpliktende for oljeselskapene, blant annet gjennom at man sikrer at de gode virkemidlene som ble vedtatt i klimaforliket fra 2012 blir fulgt opp. Hvordan vil ditt parti bidra til å øke antall elektrifiserte felt? Myndighetene kan ta større ansvar for å utrede større strømnett under vann i områder med mye olje- og gassaktivitet, for å maksimere den økonomiske gevinsten av strøm fra land. Vil ditt parti ta et slikt initiativ?

 

Om bastian