Trenger taktskifte i klimavennlig skatteomlegging

ZERO ser at skatte- og avgiftssystemet i økende grad blir brukt som et klimapolitisk verktøy. Men regjeringen går ikke langt nok. Nå er det opp til den nye regjeringen å sørge for at det blir et taktskifte i bruken av skatte- og avgiftspolitikken som virkemiddel for å nå viktige klimamål.

– Skatter og avgifter er blant de viktigste klimapolitiske verktøyene vi har. Nå må den nye regjeringen ta grep, og sørge for at vi får et taktskifte i skatte- og avgiftspolitikken. Viktige tiltak er videreføringen av grønne bilavgifter, skattefradrag på energieffektivisering som inkluderer solceller, og en betydelig økning av CO2-avgiften i petroleumssektoren. I tillegg er det viktig at en grønn skattekommisjon nedsettes så raskt som mulig. Skal vi få til nødvendig klimaomstilling, må takten i grønn skatte- og avgiftspolitikk økes, sier daglig leder Marius Holm miljøstiftelsen ZERO.

De viktigste positive signalene på klimafeltet er:

  • Det er gledelig at mineraloljeavgiften økes noe, selv om det ikke økes til svensk nivå slik ZERO har foreslått. Avgiftssatsen i 2013 er 0,61 kroner per liter, mens Statsbudsjettet for 2014 øker den generelle satsen på mineralolje slik at den tilsvarer 330 kroner per tonn CO2 for lett mineralolje. Til sammenligning er mineraloljeavgiften i Sverige i dag på på 2,91 NOK per liter. Grunnavgiften på mineralolje hadde i 2013 ordinær avgiftssats på 1,018 kr literen, og dessverre prisjusteres kun denne avgiften for 2014. Med tanke på utfasingsmålet av fossil oljefyr for offentlige bygg for 2018 og alle bygg til 2020 fra klimaforliket, så kunne en ytterligere økning vært et viktig virkemiddel for å nå målet.
  • Økt CO2-avgift for luftfart og fiskeri kan gi store kutt. Det er svært positivt.
  • Regnskogssatsningen videreføres med 3 milliarder og dette nivået skal opprettholdes til 2020.
  • Massiv økning i tilskudd til jernbanen.
  • Budsjettet etablerer et CO2-håndteringsprogram som skal legge til rette for at bedrifter kan realisere fullskala CO2-håndteringsprosjekter i Norge. Det er bra, men det mangler midler til å kunne gjennomføre første fase i konkurranse i 2014.
  • Økt bevilgninger til TCM og forskning.  (450 millioner til TEC 2014-2017 og 200 millioner på Climit i 2014). Dette er også bra, men det er viktig at midlene på CCS brukes på realisering av fullskala rensing, og ikke kun forskning.
  • I Fond for Klimateknologi økes kapitalinnskuddet med 5 mrd, i tråd med klimaforliket.

– Regjeringen følger opp skrinleggelsen av Mongstad med økte bevilgninger til forskning på CO2-håndtering og testsenteret på Mongstad. Den viktige internasjonale CCS-satsningen blir strupet og får en symbolsk bevilgning på 1 million. Det bevilges heller ingen midler til videreføring av et nytt fullskala renseprosjekt. ZERO frykter et hvileskjær i dette viktige arbeidet, sier Marius Holm, daglig leder i ZERO

Men mye i budsjettet kunne vært bedre:

  • Kutt i Transnovas midler med 20 % – fra 87,2 mill til 69,9 mill . Transnova har i utgangspunktet IKKE mye penger i forhold til sitt mandat. Derfor har ZERO i flere år foreslått å øke støtten til Transnova.
  • Myndighetene lar en gylden mulighet gå fra seg på å skape et marked for solceller i Norge. Det er ikke nevnt noe i statsbudsjettet som vil føre til en utrulling av solceller, til tross for at all forskning viser at solcellene ville fungert godt og vært et viktig norsk klimatiltak. Et av ZEROs forslag til statsbudsjettet var en investeringsstøtte på 40% gjennom ENOVA, en modell som vi har sett at andre land har gjennomført med hell. Nå håper ZERO at solceller er et av de områdene den nye regjeringen tar med i sine tillegg, enten gjennom en marsjordre til ENOVA eller gjennom at de inkluderer solceller i sitt forslag om skattefradrag for ENØK.
  • Det er ingen økning for CO2-avgift for oljeindustrien.
  • Gassnova får 164 millioner, derav 38 mill. kroner til Gassnovas arbeid med å utrede mulighetsrommet for fullskala CO2-håndtering i Norge utover Mongstad.
  • I budsjettet står det «Arbeidet med å fremme fangst og lagring av CO2 som et sentralt klimatiltak internasjonalt vil ha høy prioritet også i 2014″ Men bevilgningen kuttes fra 7 til 1 mill. kroner i 2014. Dette er for dårlig.

– Regjeringens kutt i bevilgningene til Transnova er svært alvorlig. Transportsektoren står for 1/3 av de norske utslippene. ZERO har derfor foreslått en gradvis opptrapping av Transnova som kan startes med et påslag på drivstoffavgiften på 10 øre, som øremerkes Transnova. Dette ville gitt Transnova 400 millioner å rutte med. Kuttet i Transnovas midler er et stort tilbakeslag for alle som jobber for klimakutt i transportsektoren i Norge, sier ZERO-leder Marius Holm

 For mer informasjon, ta kontakt med:

·        Daglig leder i ZERO, Marius Holm på 957 21 632 / marius.holm@zero.no

·        Nestleder i ZERO, Kari Elisabeth Kaski på 909 90 131 / kari@zero.no

·        Ny kommunikasjonssjef i ZERO, Jon Evang på 934 01 382 / jon.evang@zero.no

 

Om kari