For å ferdigutvikle og redusere kostnadene for en teknologi er det absolutt nødvendig å bygge den i full skala. Test og forskning er verdifulle steg på veien, men uten anlegg i full størrelse, modnes ikke teknologien tilstrekkelig. Derfor har vi i ZERO store forventninger til regjeringens mål om å bidra til minst et fullskala karbonfangst og – lagringsanlegg (CCS) innen 2020.

Den som hørte på Jens Stoltenberg forklare seg om Mongstad på høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen, kunne få inntrykk av at teknologiutvikling er det som skjer på et testsenter, mens bygging av fullskala renseanlegg bare er stål og betong og ingen læring. Det er selvsagt feil.

Teknologiutvikling handler hovedsakelig om to ting: Forbedre teknologien og å få kostnadene ned. De to henger i stor grad sammen. Mer effektiv material- og energibruk forbedrer teknologien og gir samtidig lavere utgifter.

Teknologiutvikling er en kontinuerlig prosess. Vi kommer ikke i mål med kun forskning og testanlegg. Veien fra en fullmoden teknologi til en akseptabel kostnad er et samspill mellom forskning i laboratorium, testanlegg og fullskala anlegg. Vi må bygge stort, for å utvikle teknologien i det miljøet den skal brukes.

Hvordan få ned kostnaden

Teknologien for karbonfangst og – lagring var tilgjengelig i 2006, da staten og Statoil inngikk avtalen om bygging av CCS-anlegg på Mongstad. Det slo også Jens Stoltenberg fast i sitt høringssvar til komiteen. Alles mål var å få ned kostnadene. Men hva er den beste strategien for å få ned kostnaden? Å gå steget om et testsenter kan bidra til å redusere risikoen med å bygge seinere, men samtidig forsinker det læreeffekten av et fullskala anlegg og dermed teknologiutviklingen. Å bygge teknologien i stor skala, er det som virkelig tester teknologien i sitt rette miljø. Gjennom å planlegge, bygge og drifte et fullskala anlegg vil man vinne erfaring med hvordan løsningene fungerer i praksis og hvordan alle ledd i prosessen kan optimaliseres. Dette gjelder ikke bare for kjemiteknologien der selve fangsten skjer, men arbeidstimer brukt til planlegging, rørutbygging og hjelpesystemer som kjølevann.

Det andre og det tredje storskala anlegget blir billigere enn det første. Men uten det første anlegget, blir det da heller ikke noe billigere tredje anlegg. Sask Power, som nå har bygd et 99 prosent ferdig fullskala CCS-anlegg på kullkraftverket Boundary Dam i Canada, sier at det neste fangst-anlegget vil bli 20-30 prosent billigere.

For å få ned kostnadene bør en dessuten tenke på stordriftsfordeler ved å fange mest mulig CO2. Bygging av rør for transport av CO2 vil bli billigere per tonn CO2, jo mer CO2 som fanges.

CCS path to development

Læringskurven for karbonfangst og -lagring. Etterhvert som antallet fullskala anlegg øker (x-aksen), vil prisen på teknologien gå ned (y-aksen). Kilde: ICO2N

Ingen marked – ingen teknologiutvikling

Det er entreprenører og teknologileverandører som bygger anlegg, og det er de som forbedrer teknologien og oppnår lavere kostnader. Slike selskaper investerer i forbedringer av teknologier og løsninger for å være konkurransedyktige og vinne neste oppdrag. Dersom det ikke er noen prosjekter å vinne kontrakter for, blir også interessen og evnen til investeringer i teknologiforbedringer i slike selskaper borte. Uten et marked for bygging av fullskala anlegg og leveranser, blir det lite investeringer i teknologiutvikling i slike selskaper. Derfor er det avgjørende å få på plass virkemidler for å bygge mange CCS-anlegg.

Teknologimodenhet

I tillegg til å få kostnadene ned, er et sentralt aspekt ved teknologiutvikling å modne teknologi. Statens organ for å fremme karbonfangst og lagring, Gassnova, har definert en teknologimodenhetsskala fra 0-7, hvor 0 er «unproven technology» og 7 er «proven technology».

På en CCS-konferanse i Trondheim på nyåret, fortalte Gassnova at testsenteret på Mongstad har videreutviklet teknologier frem til 3,5 på skalaen. Et testsenter er altså viktig for å modne teknologier og teste forskjellige løsninger, men for å utvikle en fullmoden teknologi og komme til teknologimodenhetsnivå 7, må det bygges fullskala.

Bygg fullskala innen 2020

Framover må vi få bygd flere fullskala CCS-anlegg, for å redusere klimautslipp fra industri og kraftverk. Regjeringen har sagt at de vil få bygd et CCS-anlegg innen 2020. Det er i tillegg behov for at vi ser mot 2030, og at det tilrettelegges for flere CCS-anlegg innen den tid. Fortgang i dette arbeidet er viktig for at Norge bidrar til å få ned kostnaden med karbonfangst og -lagringsteknologien. Det er nødvendig for å nå verdens klimamål.

 

Om goril