5 steg for #FlyBio i Norge

DSC_6501

«Hvis flyet er kommet for å bli – så må drivstoffet bli klimanøytralt». Pilene for forventa utvikling i flybransjen peker oppover, for både trafikk og utslipp. Uavhengig av hvordan veksten blir, – eller man ønsker at den vil bli, så er biodrivstoff en av svært få muligheter for luftfarten til å bli mindre klimafiendtlige. ZERO har derfor lansert 5 steg for #FlyBio og mener det er realistisk å få 5 % av luftfarten over på bio innen 2018 og et biodrivstoffproduksjon basert på norsk skog i 2020.

Sammen med Avinor, Nobio og NHO Luftfart arrangerte derfor ZERO konferansen «Norskprodusert biodrivstoff i 2020» tirsdag 11. mars. En stappfull sal med aktører fra luftfart, skog, industri og politisk nivå var samlet for å lære og diskutere mulighetene for å realisere bruk og produksjon av biodrivstoff til fly i stor skala basert på norsk skog. Utfordringene er tydelige; det er ikke lønnsomt å bruke biodrivstoff i luftfart i dag, og det er liten eller ingen produksjon av biodrivstoff til fly. Det ønsker ZERO å gjøre noe mer.

Først og fremst er det viktig å gjøre det lønnsomt å bruke fornybart framfor fossilt drivstoff. Her er det mange muligheter, men krevende å finne et virkemiddel som virker effektivt. ZERO foreslår å bruke landingsavgiftene for å komme i gang med biodrivstoff til luftfart. Innfasingen av nytt drivstoff er ikke gratis, men vårt forslag er å gi helt eller delvis fritak for fly med høyinnblanda biodrivstoff. Landingsavgiftene skal være et nullsumspill, og vi foreslår derfor å øke landingsavgiftene for de som fortsatt flyr fossilt. Selv om målet om 5 % bioflygninger nåes, så blir det en svært liten kostnadsøkning for resten av bransjen. Vi foreslår også at det gis en garanti på 15 år for at det skal være mer gunstig å fly med fornybart drivstoff framfor fossilt.

For å stimulere til produksjon har ZERO tre forslag. Vi mener det er viktig å tett hullet i virkemiddelapparatet og bidra til at teknologi som utvikles tas i bruk. Storskala produksjon av BioJetfuel er enda ikke realisert og det vil sannsynligvis være nødvendig å gå veien om pilot og demonstrasjonsstadiet. Derfor foreslår vi å øke Miljøteknologiordningen hos Innovasjon Norge til 500 millioner. Den tøffeste utfordringen som ny teknologi står ovenfor er markedsintroduksjon. Her kan Klimateknologifondet til Enova spille en sentral rolle. Her foreslår vi å doble avkastningen og følge opptrappingsplanen, noe som vil kunne gi en avkastning i 2016/2017 på henimot 1 mrd. Dette vil gi helt ny muligheter for å ta i bruk klimateknologi!

Det er mange løft som skal tas for å komme mot nullutslippssamfunnet og kapitalen strømmer ikke akkurat til storskala biodrivstoffproduksjon og annen klimateknologi. Vi mener derfor Innovasjon Norge skal gis anledning til å være med å dele risiko og få mulighet til å stille en tapsgaranti på inntil 50 %. Sikkerhet for avsetning av produkt, lavere investering og redusert risiko vil være viktige tiltak for å tiltrekke seg kapital fra inn og utland for å realisere biodrivstoffproduksjon til luftfart. Norge og Norden kan ta en ledende rolle, og vi håper myndighetene griper muligheten.

Om Thor-Arne