Mindre gass til varme – fallende inntekter for Norge

Danmark er lite og flatt, Norge er langt og bratt. Derfor har Norge og Danmark valgt helt forskjellige energiløsninger. Der vi har satset på vannkraft og panelovner, satset danskene på fjernvarme, gass, og oljefyr.

Danmark har derfor en bitteliten kraftsektor, og en stor fossil varmesektor.  Men det var før klimakrisen ble møtt med ny energipolitikk.

De fleste vet at danskene bygger vindmøller for å legge ned kullkraftverkene sine. Nå har de over 30 prosent vind, og kullkraftbruken er mer enn halvert. Men utslippene fra varmeproduksjon er også store.  Forskjellen er at det brukes mye kull i strømproduksjon, mens gassen er mye viktigere for varmen. Danskene bruker gass til oppvarming av hus og hjem, og til å lage fjernvarme.

Gassbruk i Danmark

Ny retning for dansk energipolitikk

I forslaget til Energistrategi fra 2012 (Vores Energi) viser danskene hvordan Danmark skal fase ut all fossil oppvarming og strømproduksjon innen 2035. De skal gjøre som Tyskland, og bruke klimapolitikken til å skape nye eksportnæringer og jobber. Som de selv skriver:

«I Danmark er vi gode til det grønne – og til at lave en forretning ud af det. Investeringerne i en grøn omstilling kan styrke Danmarks muligheder for et globalt teknologisk forspring. Danske virksomheder har i forvejen en global styrkeposition på flere af de teknologiske områder, hvor både Danmark og resten af verden i de kommende årtier vil investere for at anvende energi effektivt og producere vedvarende energi. (…) Omstillingen vil styrke hjemmemarkedet for grønne løsninger og fremme den teknologiske innovation og forskning. Hvis disse muligheder udnyttes, kan det skabe nye grønne jobs i hele Danmark.»

Der Tysklands energiewende først og fremst handler om strøm, handler Vores energi også om varmesektoren. Dette følges opp av Energiavtalen, der det fylles på med virkemidler for å nå klimamålene, og bevilges penger til utfasingen av fossil varme, og til å utvikle nye løsninger.

Det danskene gjør er å erstatte fossil energi med fornybar. De har to hovedvirkemidler, bioenergi, og fornybar strøm. Energistrategien viser faktisk hvordan Danmark planlegger å elektrifisere samfunnet. Oljefyr og gassoppvarming skal erstattes med elektriske varmepumper. Olje og gass i fjernvarmen likeså. Det vil øke bruke av strøm, men kutte utslippene av klimagasser. Dessuten er det et betydelig klimatiltak. En kWh strøm inn i en varmepumpe gir 4 kWh varme.

Danskene åpner til og med for elkjeler i fjernvarmesystemet. Fram mot 2020 skal de bygge mye mer vindkraft, nesten doble produksjonen. På dager det er alt for mye vindstrøm gjøres strømmen om til varme i fjernvarmeanleggene, til erstatning for olje, gass og litt kull.

Dansk bruk av gass til fjernvarme, oppvarming og strøm

Den danske energistrategien er gode nyheter for klimaet. Men er det gode nyheter for oss?

De tyske husholdningenes satsing på solenergi førte til at det lukrative markedet for strøm midt på dagen forsvant. Det gikk først og fremst ut over gasskraftverkene i Europa, som nå står stille. Når danske eller tyske husholdninger energieffektivisererer, kobler seg til fjernvarme eller kjøper varmepumpe skjer det samme. De trenger mindre gass.

Den danske omleggingen betyr at de skal bruke stadig mindre olje og gass til oppvarming. Samtidig skal de bruke omleggingen til å utvikle nye næringer, eksportprodukter og metoder.  Fornybar varme og enøk skal bli danske eksportartikler, akkurat som vindkraft har blitt det.

Usikker fremtid for norsk gass

Gass er et av Norges viktigste eksportprodukt. Den primære avsetningen for norsk gass er ikke gasskraftverk i Europa, men oppvarming av bygg i nabolandene. Våre største kunder er Tyskland og England. Akkurat som Danmark bruker begge disse landene mer enn dobbelt så mye gass til oppvarming som til gasskraft. De har en liten strømsektor, og et stort fossilt varmemarked.

Hva skjer med behovet for norsk gass når alle gjør som Danmark? Det danske forbruket av gass er lite, bare rundt 20 TWh. Men hva skjer når det utvikles løsninger for fossilfri effektiv varme i hele EU?  I Engelske hus og hjem bruker husholdninger alene 340 TWh gass. Når britene adopterer dansk teknologi og tankesett, og vil det gå hardt utover gassbruken. I Tyskland kan vi se at det skjer allerede.  Husholdningene bruker 10 prosent mindre gass nå enn i 2005.

Den urolige situasjonen i Ukraina understreker at energiforsyning også handler om nasjonal sikkerhet.  Det har en sikkerhetsmessig kostnad å være avhengig av import at gass. I dag er Russland den største leverandøren av gass til mange land, også Tyskland. Større fokus på nasjonal sikkerhet kan ytterligere øke fokuset på fornybar (og sikker) oppvarming. Eller sagt med andre ord, mindre avhengighet av gass.

Er norsk økonomi trygg når det grønne skiftet treffer oppvarmingssektoren i Europa? Noen vil hevde at vi må vente og se. Alternativet er at vi tar offensive grep i vår egen økonomi, slik at vi ikke gjør oss avhengige av å selge en vare med fallende behov og etterspørsel. Vi i ZERO jobber selvfølgelig for at våre politikere skal gå for det siste.

 

 

Om einar w