ZEROs innspill til ny energimelding.

Fossilvsfornybar2

Solberg-regjeringen har som mål å føre en ambisiøs nasjonal klimapolitikk med en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn i 2050. Fram til i dag har vi gått i motsatt retning og de norske klimagassutslippene har økt med over fem prosent siden 1990. Fossil energibruk er hovedkilden til utslipp, og står for over halvparten av den norske energibruken (ca 180 TWh). Å erstatte den fossile energien med ren, fornybar energi er i mange sektorer den mest effektive måten å kutte klimagassutslipp på. Energi- og nettpolitikken er derfor det kraftigste verktøyet vi har for å kutte norske klimagassutslipp.

For å utløse potensialet for utslippskutt og verdiskapning som ligger i det grønne skiftet, må energipolitikken gjøres til et strategisk verktøy for klima- og industripolitikk. Vi leverer ikke nullutslippssamfunnet i 2050 med en politikk som aldri ser lenger enn til 2020. ZERO mener det er en god tilnærming som ligger til grunn når regjeringserklæringen varsler «en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling sees i sammenheng», og setter pris på denne muligheten til å komme med innspill.

Hovedmålet til energimeldingen må være å peke på de strategiske beslutningene som fører oss til lavutslippssamfunnet. Følgende prinsipper bør være førende:

  1. Fjern alle utslipp fra energibruk:
    1. Erstatt all fossil energibruk med rene energibærere.
    2. Skaff til veie nok fornybar energi gjennom ny produksjon og enøk.
    3. Gjør klimahensyn til selvstendig kriterium for nettutbygging.
    4. Ligg i forkant med nett- og fornybarutbygging.
  2. Bygg nullutslippssamfunnet ved å ta miljøteknologien i bruk. Grip muligheten som ligger i klimapolitikk som verdiskapning.
  3. Gjør plass til grønne, smarte forbrukere. La folk flest bidra i klima- og energipolitikken.
  4. Ta posisjon som leverandøren av fornybarløsninger til Europa. Vi har fantastiske fornybare muligheter.

Fjern alle utslipp fra energibruk

For å komme til et nullutslippssamfunn innen 2050 må vi fase ut all forurensende fossil energibruk på fastlandet og på sokkelen. Den mest effektive måten å redusere bruken av fossil energi på er å erstatte den med utslippsfrie energikilder. Samtidig er det avgjørende at vi ikke bygger nye utslippskilder som utløser behov for ny fossil energibruk. Første forutsetning for utslippsfri energibruk er utslippsfrie energibærere. Utslippet må flyttes vekk fra sluttbrukeren. Det må konsekvent velges energibærere uten utslipp (det vil avhengig av bruk si elektrisitet, hydrogen, biodrivstoff eller fjernvarme). Energipolitikken må sikre at vi produserer den fornybare energien som trengs for å komme til null utslipp, og for at vi har energi tilgjengelig til ny utslippsfri verdiskaping.

Det betyr at energipolitikken må inneholde virkemidler som sikrer økt produksjon av fornybar energi og energieffektivisering fram til 2050. Samtidig trenger vi sterke virkemidler for utfasing av fossil energi i alle sektorer. Tilstrekkelig kraftnett i og mellom land er en forutsetning for et utslippsfritt samfunn. Nok kraftnett er avgjørende for å kunne bygge ut mer fornybar energi, og bruke den til å erstatte fossil energi- produksjon og -bruk. Derfor må positiv klimaeffekt sidestilles med samfunnsøkonomisk lønnsomhet og forsyningssikkerhet som kriterium for utbygging av nett.

I tillegg må dagens investeringsetterslep tas igjen. Manglende nettforbindelser stanser og forsinker i dag utbygging av fornybar energi og utfasing av fossil energibruk. Her må stortingsmeldingen om nettpolitikk følges opp på punktet om at det er bedre å investere for mye i nett enn for lite. Det er avgjørende både for å kutte klimagassutslipp og for tilliten til klima- og energipolitikken at fornybar energi, både fra økt produksjon og fra energieffektivisering, brukes til å erstatte fossil energibruk. Samtidig vet vi at mange beslutninger om å gå vekk fra fossil energibruk er vanskelige å ta dersom tilgangen på fornybar energi er usikker.

Derfor er det nødvendig at utbygging av ny fornybar energi til tider vil ligge i forkant av utfasingstakten av fossil energi. Dersom dette skaper ubalanse i markedet må det løses gjennom økt utvekslingskapasitet.

Bygg nullutslippssamfunnet ved å ta miljøteknologien i bruk

Når nye teknologier tas i bruk, reduseres kostnadene og teknologiutviklingen setter fart. Vi må velge ut noen teknologiske satsingsområder og bygge nullutslippssamfunnet fra bunnen av ved å ta nye teknologier i bruk i stor skala. Det vil redusere utslippene i Norge. Men like viktig er det at vi på denne måten kommersialiserer nye løsninger som kan tas i bruk mange steder i verden. Her kan energimeldingen med fordel la seg inspirere av den danske Vores Energi, der det slås fast at klimapolitikken har flere mål. Utslippene skal kuttes kostnadseffektivt, men når man først skal bruke penger på klimapolitikk skal man sørge for at man også får utvikling av næringsliv og jobber i Danmark. Spesialiserte produkter og nisjeprodukter åpner for at norsk industri kan konkurrere godt internasjonalt, også i markeder preget av masseproduksjon. Veien fram til en ny eksportindustri vil oftest gå gjennom å etablere et hjemmemarked. Et eksempel på slike nisjeprodukter er bygningsintegrerte solceller, altså solceller som både er kraftverk, tak eller fasade. Det krever høyeffektive solceller og spesialiserte produkter. Slik bruk av solceller er en naturlig del av et plusshus, som også er en vekstindustri og et eksempel på et område der norske bedrifter og leverandører kan etablere seg.

Å ta teknologien i bruk handler om å videreutvikle teknologikompetanse. Hvis regjeringen skal følge opp løftene om å investere for framtiden og bygge kompetanse, må den etablere et innovasjonssystem som utnytter det forskningsarbeidet som allerede gjøres i Norge. Den offentlige forskningsinnsatsen må styrkes på demonstrasjonsstadiet, og bli et sterkere virkemiddel for å få teknologi inn på markedet. Havvind er et eksempel på en teknologi der det i dag ikke er midler til å støtte prosjekter i stor skala. Dette er en overordnet diskusjon som regjeringen må løfte sammen med forskningsmiljøene og næringslivsaktører. Virkemidler for å ta teknologien i bruk må presenteres i stortingsmeldingen.

Gjør plass til grønne, smarte forbrukere.

Nye teknologier stiller nye krav til energisystemet, men åpner også nye muligheter. Solenergirevolusjonen setter forbrukeren mer i sentrum i energisystemet. Fra Tyskland ser vi at solenergisystemer leveres sammen med systemer for å tilpasse bygningens energibruk til produksjonen fra solpanelet. Utrullingen av solenergi og smartere styring av strømforbruket i bygg åpner døra for å finne alternativer til nettutbygging og nettforsterkinger som svar på økende effektbehov. Samtidig vet vi at om noen år vil elbilen være allemannseie. Energimeldingen må se på hvordan vi best kan legge til rette for at husholdningene blir både konsumenter og produsenter, og styrer sin energi- og effektbruk slik at vi kan videreføre og forsterke framveksten av aktive, grønne forbrukere. Byggsektoren har potensial fra å gå fra å være en utslippskilde med et betydelig energiforbruk (omtrent 80 TWh) til å bli en netto leverandør av fornybar energi. Powerhouse-samarbeidet har vist at dette lar seg gjøre alt i dag.

Det må legges til rette for at potensialet for energieffektivisering i energiproduksjon på bygg realiseres. Vi trenger konkrete mål for energieffektivisering i bygg fram mot 2050. Arnstad-utvalget anbefalte 10 TWh redusert energibruk i 2020 og 40 TWh i 2040. Meldingen må klargjøre mål og virkemiddelbruk. Stortingets krav fra Byggemeldingen om å legge til rette for plusshus må følges opp.  Enovas arbeid for lavenergibygg må videreføres til plusshus, samtidig som det må satses på å øke kunnskapen blant saksbehandlere i kommuner, og at det tilbys bedre og mer tilgjengelig energirådgiving for husholdninger og ansatte i private og offentlige institusjoner og bedrifter.

Ta posisjon som leverandøren av fornybarløsninger til Europa

EU-landene legger nå om sine energisystemer ved å bygge ut fornybar energi, samtidig som de vedtar å legge ned fossilt. Parallelt fører satsingen på energieffektivisering og fornybar oppvarming i boliger til redusert behov for gass til oppvarming. Behovet for fossil energi reduseres, men samtidig gir dette muligheter for Norge som leverandør av fornybar energi. Dette gjelder både ren eksport av energi (kilowattimer) og mer avanserte tjenester som balansekraft og systemtjenester. Stortingsmeldingen bør definere hvilken rolle Norge kan og bør ha i et framtidig europeisk energimarked, og hvilke konkrete tiltak vi bør iverksette for å komme dit.  Rollen kan inkludere langt større utvekslingskapasitet av fornybar energi og salg av balansetjenester, i tillegg til strømbaserte eksportprodukter som metaller og rene energibærere som hydrogen. Mellomlandsforbindelser er en forutsetning for framtidens utslippsfrie energisystem, og stortingsmeldingen må skissere ambisjoner ut over allerede planlagte prosjekter. Parallelt med utarbeidelsen av stortingsmeldingen må de to kabelprosjektene til Tyskland og Storbritannia gå som planlagt og nye prosjekter initieres. Det er avgjørende å unngå forsinkelser og usikkerhet i mottakerlandene rundt disse prosjektene for å kunne framstå som en troverdig leverandør av fornybare løsninger i framtiden.

Milepæler og kontrollstasjoner

Dagens energipolitikk går fram til 2020, sluttpunktet for tildeling av sertifikater. Vi vet at vi skal være i nullutslippssamfunnet i 2050. Den kommende energimeldingen må tydeliggjøre veien fram. ZERO foreslår at meldingen setter følgende milepæler, der 2012 (oppstart for sertifikatene) er valgt som grunnlagsår:

2020 Fossilfri kraft- og varmesektor 13,2 TWh ny fornybar 2 nye mellomlandsforbindelser 5 TWh ENØK
2030 50 % redusert fossil energibruk 15 TWh ny fornybar (ut over 2020) 3-4 nye mellomlandsforbindelser (ut over 2020) 10 % ENØK
(ut over 2020)
2050 Null utslipp fra fossil energibruk      

 

Samtidig som det er viktig å slå fast nye mål, er det minst like sentralt å sikre at virkemiddelbruk henger sammen med målene våre. Kontrollstasjonordningen i sertifikatsystemet er et forbilde i så måte. ZERO foreslår at man innfører en tilsvarende ordning for de andre energipolitiske målene. I omstillingen vi skal gjennom er det avgjørende at vi lykkes med å justere virkemiddelbruken underveis. Det lange tidsperspektivet må også brukes i vurderingen av hva som er de kostnadseffektive valgene – det er dyrt å vente med å utvikle teknologier vi uansett trenger for å nå 2050-målene våre.

Avslutningsvis vil vi minne om at tiltak som allerede ligger i klimaforliket, som forbudet mot fossil oljefyring og bruk av kraft fra land i petroleumssektoren, ikke må bli satt på vent av arbeidet med energimeldingen.

Se også http://www.zero.no/publikasjoner/viktige-veivalg-for-energipolitikken.pdf for utdyping av våre innspill.

Om Thor-Arne