Elbiler i kommunale bilparker

 

DSC_6845

Ingvild Kilen Rørholt i ZEROs transportavdeling har gitt råd til Arendal kommune om anskaffelser av nullutslippsbiler. Her er rådene som passer alle:

I dag står transportsektoren for ca. en tredjedel av Norges totale utslipp. For å få ned disse utslippene må vi fase inn fornybar energi i transportsektoren. Bensin og diesel står for om lag 95 % av energibruken i transportsektoren i dag. Det to viktigste tingene en kommune kan gjøre for å legge til rette for en overgang fra fossilt til fornybart, er å bygge ut ladeinfrastruktur og fyllemuligheter for hydrogen og biodrivstoff til sine innbyggere, gjennomreisende og tilreisende, samt skifte ut egen bilpark.

For å få til en overgang fra fossilt til fornybart må det være både politisk vilje og handlekraft i administrasjonen. Så hvordan kan en kommune sette dette ut i livet? Og hva bør man tenke gjennom når man går gjennom sin egen bilpark? Her vil vi si litt om mulighetene for kommunens egen bilpark.

Spørsmål man må stille seg er: Hvor ambisiøse vil vi være? Vil vi bytte ut alle kjøretøy det er mulig å bytte ut? Også de som har en høy ekstrakostnad? Eller vil man gå for å bytte ut de som er lett tilgjengelig og lette å få over? Biodrivstoff- og hydrogenbiler er også en mulighet der det er vanskelig å dekke kjørebehovet med en elbil.

Bergen kommune har vedtatt at alle nye kjøretøy som kjøpes inn skal være nullutslippskjøretøy, med mindre det ikke finnes alternativer på markedet. Dette er et godt vedtak som gjør at man for hver bilanskaffelse må se om det er mulig å finne et nullutslippsalternativ. På den måten kan man bevege seg mot null, og stadig komme nærmere, uten å skifte ut alle bilene på en gang. Dette er et vedtak alle norske kommuner kan gå for som en del av sin bilpolicy. Oslo har vedtatt at alle deres biler skal være nullutslippsbiler innen 2015. Det er en annen måte å gjøre det på.

Det er viktig at man ser om elbilen kan dekke det faktiske behovet og kjørelengden bilen faktisk trenger. Hvordan bruksmønster bilene har er avgjørende for hvorvidt de kan erstattes av en elbil eller ikke. Elbilforeningen har sammen med NAF og Forbrukerrådet laget en fin kjøpsveileder for elbil, hvor man kan studere hver modells egenskaper og begrensinger nærmere, og se det opp mot behovet og hvilke egenskaper som kreves for å få utført oppgavene bilen skal gjennomføre. (http://elbil.no/kjope-elbil/kjopeveiledning). Lurer du på hvilke biler som finnes på markedet? Da kan du gå inn å se på www.klimabiler.no.

Ser man alle bilene i en virksomhet i sammenheng, er det lettere å kartlegge hvor mange som kan byttes til elbiler, eller annet fornybart drivstoff. For eksempel kan det hende at man trenger noen langturer, men det behøver ikke bety at alle bilene i virksomheten må kunne kjøre langt. Det kan også hende at man kan få ned privat bilbruk i jobben, og taxikjøring ved å få på plass en bildelingsordning med elektriske biler. Dette kan også gjøre det mulig for flere å reise kollektivt eller sykle til jobb, da de ikke vil trenge bilen på jobben. Med en felles gjennomgang av hele bilflåten til den aktuelle virksomheten, samt privatbil- og taxibruk, er det da lettere å se hvilke transportbehov det faktisk er som skal dekkes inn i en helhet.

Spørsmål det er viktig å stille seg for å se om en elbil kan dekke transportbehovet er:

• Hvor langt?
• Hvor ofte?
• Hvor lenge?

En elbil, som andre biler, bruker ulik mengde energi på ulike typer terreng, og utfra hvem som sitter bak rattet. Man bør derfor ikke regne med at den kan yte maksimalt av angitt kjørelengde til enhver tid, men beregne med litt ekstra kapasitet på batteriet. En «minimums» rekkevidde kan være alt fra 75 km på f.eks en Mitsubishi i-MiEV, til 325 på en Tesla Model S. Men de bilene som er mest realistisk å tenke seg for kommunen ligger på en rekkevidde mellom 75 og 150 km.

Så spørs det om bilen skal brukes hele tiden: For en ladbar bil er det viktig å ha tid til lading. Det er mulig å hurtiglade, men det bør være et supplement – man bør basere seg hovedsakelig på normallading. Da trengs det en pause, gjerne om natten. Så det er viktig at man ikke skifter ut de bilene som har døgnkontinuerlig drift først, selv om dette også kan være mulig. Et eksempel på noen som baserer seg på daglig påfyll med hurtigladning er taxiene i Trondheim. Men disse har også en lengre pause på natten. Ladeinfrastruktur er også viktig. Skal man få maksimalt ut av elbilen bør den ha en dedikert lader som passer med modellen, slik at man får ladet opp mest mulig energi på kortest mulig tid. De nye Mode 2 type 3-laderne som er på markedet nå, kommuniserer med bilen, og gjør også at den kan lade raskere.

Hvis bilene kan levere den kjørelengden og lastekapasiteten som trengs, kan vi grovt sett si at alle biler i personbil/varebil kategorien kan skiftes ut. For i dette segmentet finnes det i dag mange merker og biltyper på markedet. I kategorien «liten lastebil» finnes det elektriske alternativer, og det er flere i bruk rundt om i Europa, blant annet av DHL og TNT, men det er ikke mange på markedet pr. idag. En leverandør av disse bilene Smiths Electric. Det finnes også tyngre lastebiler på batteri, men disse er laget gjennom samarbeidsprosjekter, og er ikke hyllevare. Innenfor busser finnes flere som går på batteri, og de aller fleste gravemaskiner og tyngde kjøretøy kan gå på biodiesel, så det bør det være mulig å skifte ut de aller fleste biler i de aller fleste kommuner med nullutslippsbiler bare ved dagens teknologi. Men noen er vanskeligere å finne alternativer til enn andre, og det er dyrere å realisere. Framover vil det stadig komme nye modeller på markedet, og stadig bli lettere å bytte ut kommuners fossile biler, med biler som går på fornybart drivstoff.

ZERO anbefaler derfor:

• Vedta politiske at alle nye kjøretøy som kjøpes inn skal være nullutslipp, men unntak for de bilene der det klart ikke er mulig å dekke inn behovet med et kjøretøy på fornybart drivstoff. Da sikrer man en ordentlig gjennomgang og en gradvis overgang mot nullutslipp fra hele bilflåten.
• Vedta at man skal gjennomgå bilene i hele virksomheter og etater med tanke på hvor mange hver virksomhet trenger, og hvilke av virksomhetens biler som kan byttes ut. Dette er viktig for å se behovet under ett, og på denne måten se hvordan man kan bruke noen av bilene sammen. Da kan ofte flere muliggjøres som elbiler.
• Se på behovet bilen skal dekke, og avgjør ut i fra det om elbilmodellene som er på markedet kan fylle dette behovet. Se også på om man ønsker å bruke litt ekstra ressurser for å få byttet ut noen av de litt vanskeligere kjøretøyene, som lastebilene. Vurder å ta i bruk Hydrogen eller biodrivstoff på de bilene som ikke kan dekkes av elektriske kjøretøy.

 

Om Thor-Arne