Hva skal til for å lykkes med det grønne skiftet i byggsektoren?

DSC_1597

 

Dette innlegget av Ida Spjelkavik stod på trykk på Nye Meninger.

FNs klimapanel slår alarm. Aldri før har det vært mer CO2 i atmosfæren, og konsekvensene har begynt å vise seg med temperaturøkning og ekstremvær. Situasjonen krever handling, og vi må kutte i klimagassutslipp og energiforbruk i samtlige sektorer.

De norske klimagassutslippene stammer i all hovedsak fra vår bruk av fossil energi. Det viktigste klimaverktøyet er derfor å skaffe til veie mer fornybar energi, som vi kan bruke til å erstatte den fossile energien med, enten det er gjennom elbil, ved å ta bort oljefyren, slutte med fossilgass, eller ved å fjerne all fossil energibruk i industrien.
Byggsektoren representerer et stort potensiale for kutt i klimagassutslipp og redusert energiforbruk. Norske bygg står for en stor andel av det totale energiforbruket vårt. På verdensbasis står bygg for nesten 40 prosent av den totale energibruken, og omkring 35 prosent av CO2-utslippene er fra samme sektor. Det grønne skifte i byggsektoren trenger økt fokus, og jeg kommer derfor med 8 grep jeg mener er viktig for å lykkes med det grønne skifte i byggsektoren.

1. Fjern all fossil oppvarming
Det er ikke lenger noen grunn til å varme opp bygg med fossil olje eller gass. Det finnes miljøvennlige alternativer til alle typer oppvarming. Klimaforliket og Byggmeldingen fra 2012 gir klare signaler om utfasing. Dette ble igjen forsterket gjennom Samarbeids-avtalen mellom sentrum / høyre i fjor høst. Alle offentlige bygg skal fase ut de fossile oljefyrene til 2018, og samtlige norske oljefyrer skal ut til 2020.
Det finnes et mangfold av miljøvennlige oppvarmingskilder, men bekymringen er; er vi i rute med utfasingsarbeidet? Statsbygg har 117 eiendommer med fossil oljefyr, men rapporterte i fjor at de kun faser ut omkring fem årlig på grunn av manglende bevilgninger til arbeidet. En undersøkelse gjort av Natur & Miljø viser at kun fire av ti kommuner har oversikt over sine fossile oljefyrer, til tross for at de i virkeligheten er pålagt dette. Om vi ikke når 2018 målet, blir det vanskeligere å nå 2020 målet. Flere regjeringer har vedtatt utfasing av fossil oljefyr, uten å klare det. Blir denne regjeringen den første til å faktisk gjennomføre målet?

2. Økt fokus på energieffektivisering
Den mest miljøvennlige energien er den vi aldri bruker. Vi har et enormt potensiale for energieffektivisering i byggsektoren. Det er klart at nye bygg må konstrueres slik at de blir ekstremt energigjerrige, men vel så stort er potensialet i eksisterende byggmasse. Vi sløser i for stor grad med energibruken, og en frigjøring av energien fra byggsektoren kan være en viktig nøkkel i fremtidens nullutslippssamfunn. Om man rehabiliterer en enebolig til passivhusnivå, vil energibruken bli mer enn halvert. Bedre byggematerialer og nye metoder gjør at vi enkelt kan redusere hvor mye energi vi trenger til å varme opp husene våre. I næringsbygg og offentlige bygninger opplever man at smartere styring av oppvarming og lys kan senke energiforbruket med 15 til 20 prosent.
Det er viktig med en økt bruk av energirådgivning fra kommunene mot folk og bedrifter, og ZERO mener det burde finnes sterkere og enklere støttetiltak til enøk gjennom Enova. ZERO stiller seg også bak forslaget om et skattefradrag på 27 prosent for enøk-tiltak i husholdningene, og synes det er viktig at så mange sentrale aktører har kommet til enighet om dette forslaget. Men når kommer regjeringens tiltak for energi-effektivisering i byggsektoren? Lovnaden fra regjeringerklæring forplikter, påvirker markedet, og krever snarlig avklaring.

3. Ambisiøse miljø- og energikrav til nye bygg
Bygg som reises nå vil blir stående i minst 60 år. Derfor er det viktig at vi ikke fortsetter å bygge stadig nye energisluk. Når det stilles krav til byggsektoren, har de gjentatte ganger svart med innovasjon og nye løsninger, som stadig blir smartere og billigere. Politikerne må derfor fortsette å stille strenge energikrav til nye bygg, og fortetting og lokaliseringen av miljøbyggene må få økt fokus.
Klimaforliket ble vedtatt med bred politisk oppslutning og det slår fast at nye bygg skal ha et svært lavt energinivå, nærmere bestemtpassivhusnivå. Det er viktig å merke seg at man ikke vedtok passivhus-standard, men nivå, som representer et fokus på energinivået, og at det finnes mange måter å løse oppgaven på. Passivhusnivå kan ha mange uttrykk, fasonger og former, og inneklima og helsekrav skal stå sterkt. Skanska forteller oss både at det er bedre kvalitet, og at det faktisk ikke blir betydelig dyrere enn dagens standardbygg.
Kravet om nær nullenergibygg fra 2020 ble også vedtatt i Klimaforliket. Et nullenergibygg er et bygg som produserer like mye energi som det forbruker, og går energimessig i null. Kravet er i tråd med EUs fornybar direktiv. Det finnes nullenergiboliger, nullenergi boligområder, nullenergi yrkesbygg, og faktisk er også hele nullenergi bydeler under planlegging. KLP bygget i Trondheim er et eksempel på et nær nullenergibygg i Norge.

Et energipositivt bygg, eller et såkalt plusshus, er et bygg som gjennom levetiden produserer mer energi enn det forbruker. Slik går byggsektoren fra å være en del av problemet til å bli en del av løsningen. Den norske byggmassen kan med dette bli en fornybar energikilde, ved at man blant annet tar i bruk tak og fasader til energiproduksjon. Powerhouse Kjørbo er en type plusshus som inkluderer materialer, oppføring, drift, og avhending av bygget. Powerhouse Kjørbo ferdigstilles i april 2014, og viser at det er mulig å rehabilitere et energisluk til å bli et ekstremt energigjerrig bygg med smart ventilasjon, klimavennlige materialer, fornybar oppvarming, og energiproduksjon. Bygget er laget med en smart kombinasjon av eksisterende teknologier, og med en nyskapende samarbeidsmodell mellom partnerene. I Byggmeldingen fra 2012 er det en flertallsmerknad som sier at vi skal legge til rette for energipositive bygg i Norge. Dette burde følges bedre opp, for det er stort behov for å få opp flere bygg av denne typen.

4. Solenergi til folket
Alle de landene som har lykkes med solenergi har hatt støtteordninger eller gode rammevilkår for å komme i gang. For å skape et marked for en ny teknologi trengs det en fødselshjelper. I Sverige, Danmark og Tyskland har vi sett at kostandene for solceller har falt raskt, men først etter at de nasjonale markedene var igangsatt. I Norge ligger prisen på solstrøm i dag opp til 50 prosent over prisen i nabolandene.
Vi i ZERO mener ENOVAs mandat er å være den fødselshjelper som introduserer solenergi inn på det norske markedet, slik de i sin tid gjorde med varmepumpa. Solenergi passer godt i det norske energisystemet, da store deler av landet er godt egnet for solstrøm. Dessuten har nordmenn flest elektrisk oppvarming, slik at mesteparten av solstrømmen vil bli brukt i huset. Kun overskuddsproduksjonen vil gå ut på strømnettet. En 40 prosent investeringsstøtte gjennom Enova er vårt forslag til støtteordning. Jeg mener det ville gjort mye for å få i gang markedet for solenergi i Norge. Kommuner kan også gå foran med lokale støttetiltak for solenergi, og det burde bestilles flere offentlige bygg med solceller. Når regjeringen innfører det lovede skattefradraget for enøk, må selvfølgelig solenergi inkluderes. Fakta er at det trolig blir vanskelig å nå eksisterende byggmål, uten en oppstart av det norske solcellemarkedet.

5. Smarte strømmålere og forbrukermakt
Smarte strømmålere (AMS) gir folk muligheten til å følge med på energibesparing og mulig fornybar energiproduksjon. Man kan gjøre smartere og mer bevisste valg på når man slår på alt fra elbil-ladinga til vaskemaskinen. Smarte strømmålere gir forbruker mer makt over eget energiforbruk. Målingen kombineres gjerne med oversiktsapper, nettsider og kontroller som kan fjernstyre energiforbruket. Har man smarte måler tenker man mer enøk, og lar hele familien ta mer opplyste valg. Dessuten gir det nettselskapene en mulighet til å tilby nye produkter og løsninger, som gjør at nettet kan utnyttes bedre. AMS-utrullingen i Norge har stadig blitt forsinket. Vi i ZERO etterlyser en fortgang i denne fremtidsinvesteringen

6. Satsing på statlige signal- og pilotbygg for fremtiden
De offentlige byggene burde være en veiviser på klima og miljøkrav. De burde ligge langt foran teknisk forskrift. De statlige og kommunale byggene burde inspirere, motivere, og bevise hva som er mulig innen byggsektoren, i en langt større grad enn de gjør i dag. Offentlige byggeiere må få marsjordre fra politisk hold om å bestille bygg med solceller, nær nullenergibygg, og plusshus. Det finnes for eksempel i ingen konkret plan om et statlig Powerhouse. Vi i ZERO mener at det nye regjeringskvartalet kunne blitt et slik energipositivt signalbygg for fremtiden.

7. Kompetanseheving i bransjen
Lavenergiprogrammet arbeider med kompetanseprogrammer, og mener vi trenger et løft for å få hele den fragmenterte sektoren med. Noen bedrifter er overmodne for de energikravene, mens andre trenger etterutdanning og kursing. Sektoren må også lære seg flere samarbeidsmodeller og mer tverrfaglig samarbeid på et tidligere tidspunkt, for å sikre ønsket utvikling.
Vi i ZERO er opptatt av det grønne skiftet ikke må være et topptungt prosjekt, men noe som er forankret på alle nivåer i bedriftene. Skal vi nå miljøkravene må samtlige nivåer med, og jeg har med interesse sett på hva våre danske naboer har gjort for å skape eierskap til miljøkravene. Det må sikres større forankring bottom up, for alle skal med når byggsektoren gjennomgår det grønne skiftet.

8. Grønn vekst i byggsektoren
Det er et behov for at hele byggbransjen bidrar til det grønne skifte. Flere må tørre å satse på nye og spennende kombinasjoner av løsninger. Strengere energikrav burde være en inspirasjonskilde til å finne unike måter å nå målene på. Både private og offentlige byggeiere burde stimuleres til å ta risikoer for å skape innovasjon for å bygge mer klimavennlig. Det må tas i bruk miljøvennlige materialer, fornybare oppvarmingskilder og energiprodusenter. Entra har gjennom en utredning utført av Boston Consulting Group vist at miljøvennlige bygg er god business; dette må flere nå ta innover seg.

Når vi skaper et marked for mer miljøvennlige bygg, følger utvikling av nye og bedre komponenter etter. Fra Powerhouse ser vi hvordan alle som har deltatt har utviklet sin kompetanse, samtidig som nye produkter og metoder kommer inn på markedet. Å få øve på framtidens miljøvennlige løsninger i et hjemmemarked er en stor fordel for norsk byggbransje. Norske bedrifter styrker seg i den internasjonale konkurransen. I økende grad kan de tilby energigjerrige produkter, arkitekttjenester, eller ferdige bygg i et stort internasjonalt marked. Slik skaper det grønne skiftet i byggbransjen ikke bare energigjerrige og gode bygg, men også varige grønne arbeidsplasser og næringer i Norge.

Tags:

Om Thor-Arne