Høyres landsmøte: Konservativt grønt skifte

ZEROs nestleder Kari Elisabeth Kaski har skrevet dette innlegget på Nye Meninger.

Konservativt grønt skifte

Unge Høyre har valgt klima som en av sine viktigste kampsaker under Høyres landsmøte denne helgen. Det, sammen med flere foreslåtte klimaresolusjoner fra andre fylkeslag, gir grunn til optimisme. Det er nødvendig med et regjeringsparti som er ambisiøse på klimaløsninger og grønt skifte.

Kvotehandel
Stoltenberg- regjeringens klimaprosjekt har vært en global pris på CO2 gjennom kvotehandel der utslipp prises som følge av et globalt utslippstak. Til tross for iherdig innsats for systemet fra både den rødgrønne regjeringen og tidligere regjeringer har ikke arbeidet gitt særlig store resultater. Troen på at et globalt kvotesystem skal løse klimaproblemet, er i beste fall naiv. Om enighet overhodet oppnås, er resultatet kun en korrigering av uønsket adferd framfor å starte det grønne skiftet vi trenger. Kvotesystemet som skulle sette et tak på utslipp, tolkes i Norge som en maksgrense for tiltak.

Det er behov for en ny kurs i klimapolitikken. Erna Solberg holdt innlegg på Zerokonferansen i 2013. Talen var hennes første klimatale som statsminister, men kunne like gjerne vært skrevet av taleskriverne til Jens Stoltenberg. Slik bekreftet hun at regjeringsskiftet ikke ga et linjeskifte i klimapolitikken. Kanskje vedtakene fra årets landsmøte vil føre politikken i en retning som vil drive det grønne skiftet videre?

Grønt skifte
Unge Høyre har foreslått en resolusjon til landsmøtet de kaller Konservativ klimainnsats. De kan hente inspirasjon fra Angela Merkels resultatorienterte klimapolitikk. I Norge har vi vedtatt mål for utslippsreduksjoner, men vårens oppdatering fra Miljødirektoratet viser at målsetninger ikke er nok, hvis man ikke gjennomfører de nødvendige tiltakene. I Tyskland har en satt seg ambisiøse mål og vedtatt virkemidlene som sørger for at de når disse målene. De bygger det utslippsfrie energisystemet fra bunnen av, og resultatet er dager hvor solenergi dekker over halvparten av energiforbruket. Og det er bare starten. Politikerne tilrettelegger for tidligmarked for klimateknologier, og lar så markedskreftene gjøre jobben for de. Resultatet er et grønt skifte i kraftsektoren.

Konservativ klimapolitikk
Kan vi få til dette i Norge? Da må en konservativ klimapolitikk ikke videreføre en klimapolitikk tiden har løpt fra, men strekke seg mot nullutslippssamfunnet. Det betyr å legge til rette for at et utålmodig næringsliv kan ta i bruk klimaløsninger og stole på stabile og forutsigbare rammevilkår. Det betyr at politikerne må sikre langsiktighet og hindre feilinvesteringer i fossil energi som låser utslippene på et høyt nivå. Det grønne skiftet betyr å satse på klimateknologi, men først og fremst at teknologiene løftes ut av laboratoriene og bygges i stor skala- da skaper vi tidligmarkeder, fornybare verdikjeder og nye eksportnæringer. Norge kan være det fremste landet i å utvikle og ta i bruk nødvendig klimateknologi som andre land og eget næringsliv kan nyte godt av. Vi har tatt en unik posisjon på elbil, hvor vårt bidrag til markedsintroduksjon er ledende internasjonalt, la oss gjøre dette i flere sektorer. Det er et behov for mer fornybar energi, og vi har store uutnyttede muligheter innen solenergi, og stort utviklingspotensial innen havvind, som trenger bedre rammebetingelser for teknologiutvikling og introduksjon til markedet. Norsk industri er verdensledende- kan vi utvikle teknologi, som karbonfangst, som gir industrien et sterkt konkurransefortrinn?

Jeg tror Høyre kan være enig i at det må skapes en sterkere økonomisk motivasjon for klima- og miljøvennlig adferd, hvor hensynet til klima må ligge til grunn for våre frie valg som forbrukere, produsenter og investorer. Markedet, politiske vedtak og teknologisk utvikling må jobbe sammen om å løse klimautfordringen. Klimaet står mye bedre hvis politikerne satser og noen ganger feiler, enn at de feiler gjennom ikke å satse. Landsmøtet til Høyre må vedta en konservativ klimapolitikk det skinner av.

Om Jon Evang