Er Tysklands Energiewende dårlig nytt for klimaet?

I 2013 økte Tysklands forbruk av kullkraftstrøm, og klimagassutslippene steg svakt sammenliknet med året før. Betyr den tyske energiomleggingen at klimaet ofres på anti-atomkraftens alter?
 

Bare for å si det med en gang: I motsetning til Norge nådde Tyskland sine klimaforpliktelser etter Kyotoavtalen. Der vi har økt våre utslipp, har de senket sine med over 20 %, faktisk har de kuttet mer enn de hadde forpliktet seg til. Klimagassutslippene i Tyskland 2013 er dermed blant de laveste siden klimapolitikken begynte, og innenfor rammen av Kyotoavtalen. Kritikk fra Norge, som har ført en mislykket klimapolitikk som ikke har redusert klimagassutslippene, og som har økt bruken av fossil energi og utslippene av CO2, er derfor litt malplassert.  Tyske utslipp: (legg merke til hvordan de går ned, den grønne boksen er Kyotoforpliktelsen).

EW Blogg 1

Kilde: Umweltbundesamt

Norske utslipp: Øker, og er godt over Kyotoforpliktelsen. Legg merke til at CO2-utslippene (grønt) øker kraftig, det er bare de andre klimagassene som man lykkes med å redusere.

EW Blogg 2

I løpet av noen år har Tyskland økt produksjonen av fornybar strøm dramatisk. Fra noen få prosent til over en fjerdedel i løpet av noen få år. Energiewende har gitt verden solceller, biogass (og vindkraft) som klimaløsninger. Tyske strømkunder har betalt. Gjennom å skape et marked for disse løsningene har prisen falt kraftig, aller mest på solstrøm. En bieffekt av Energiewende er derfor at hele verden får tilgang til nye energiløsninger, til glede for klimaet, og for tysk industri. Det er jo bra, men siden strømforbruket er ganske konstant, hvorfor går da ikke utslippene mer ned?

Dette er det flere grunner til: 

1. Etter Fukushimaulykken bestemte tyskerne seg for å legge ned atomkraften for godt. Noen kraftverk ble lagt ned direkte, for resten ble det laget en utfasingsplan fram mot 2022. Den tyske motstanden mot atomkraft har en lang historie. Faktisk er det sånn at Energiewende startet som en kampanje mot atom, og atomnedleggelsen er mye av grunnen til at omleggingen er så populær. Men dette må også sees på bakgrunn at Tyskland hadde nådd sine Kyoto-klimamål. Nedleggelsen av atom fører til at kullkraftverkene blir stående. Dette forklarer likevel ikke at kullforbruket ikke synker. Det er bygget mer fornybar enn det er lagt ned atom. Hvor blir det av den fornybare strømmen?

2. Alle som har jobbet med kraftsystem og energimarkeder vet at i kraftbransjen er ingen år like. Ett år er kaldt, et er varmt, det kan blåse lite eller mye. Å se på tall fra år til år er dristig. I 2012 og 2013 var det kaldt, lite sol og lite vind. Da kjørte kullkraftverkene (som også leverer fjernvarme) mer. Dessuten eksporterte Tyskland en god del kullkraftstrøm til Frankrike i 2013. Franskmenn fyrer med panelovner (akkurat som oss) basert på atomkraftstrøm. Men de har lite ekstra kapasitet, så når de blir skikkelig kaldt fyrer tyskerne opp et mer kullkraft for å dekke fransk strømbehov. I både 2012 og 2013 ble det bygget mye ny fornybar i Tyskland. Været jevner seg ut over tid, og i år ser vi at det snur. Mer normalt vær gir kraftige kutt i kullbruken, til sammen ca 7 % nedgang i kullkraftstrømproduksjon januar-juni (sammenliknet med 2013). Solproduksjonen er opp 34 %, et resultat av bedre vær, og at man har bygget masse nye solkraftverk i disse årene! Holder denne trenden seg er vi tilbake til under nivået i 2011, altså før de to kalde og vindstille vintrene.

EW blogg 3
3. Kvotesystemet spiller oss også et puss. Fordi EU og Tyskland har nådd utslippsmålene sine på kort sikt (på grunn av finanskrisen) så reverseres klimakutt. Kvotesystemet har kollapset. Det gjør at klimatiltak rulles tilbake, og dyr gasskraftstrøm erstattes av billigere kull. Heldigvis har Tyskland brukt utbygging av ny fornybar energi som hovedvirkemiddel i klimapolitikken, solcellene og vindmøllene står der jo uansett. Hadde de bare valgt kvoter, ville utslippene økte mye mer, siden mye mer gass ville blitt erstattet av kull, helt til så mange kvoter var brukt opp at det ble dyrt å forurense igjen. Det ville gitt oss mye mer utslipp, og ingen nye teknologier.

4. Store kutt skjer på gassens domene. Det skyldes at gass har blitt dyrt, og kull billig. Men det har også en teknologisk side. Gasskraftverkene var nemlig bygget for å levere strøm når etterspørselen er størst, og strømprisen var høyest. Akkurat som i Norge er det på dagen. Gasskraftverkene produserte derfor på full pinne på dagen, og på sparebluss om kvelden og natta. Men dette markedet er nå overtatt av solcellestrømmen, og solcellene skviser ut gasskraft. Siden gassen er dyrere enn kull, blir ikke denne overflødige gassen brukt til å erstatte kull. Denne trenden er på vei i alle land som har gasskraft. Her ser vi eksempel på to uker der sol (gul) og litt vind (blågrå) fyller ut det behovet som før ble dekket av gass (orange),og så etter hvert sortkull (sort farge). Atom, biomasse og brunkull ligger ganske flatt i bunnen.

EW blogg 4

EW blogg 5

Kilde: Fraunhofer ISE

Kurve over strømproduksjon fra dag til dag viser hvordan den gule sola tar over det rommet som før ble dekket av den oransje gasskraften. Atom og brunkull ligger ganske flatt i bunnen.

Mye mer enn strøm

I Norge er vi opptatt av strømforbruk, fordi vi er vant til å bruke mye strøm selv. Vi er også opptatt av gasskraft, fordi vi vet at det er bedre å produsere strøm med gass enn med kull. Energiewende handler imidlertid om mye mer enn strøm. Siden tyskerne fortsatt ikke bruker særlig mye strøm til oppvarming er hva som skjer i varmemarkedet svært viktig for både klima og forbruk av gass. I Tyskland har det vært vanlig å varme opp hus og hjem med gass og fyringsolje. Energiewende hjelper også tyskerne til å skrote olje- og gassfyren. Siden 2005 har forbruket av fyringsolje og gass i tyske husholdninger sunket med 71 TWh, og blitt erstattet av bioenergi, varmepumper og enøk. Dette er mer energi enn samtlige tyske solceller og vindturbiner produserte i 2013.

Energiforbruk i tyske husholdninger.

Type energi Tysk forbruk 2005 (TWh) Tysk forbruk 2012 (TWh) Endring  (%)
Gass 276 250 -9,5
Fyringsolje 175 130 -25,7
Biomasse + solvarme varmepumpe 53 84 +56,7
Strøm 141 137 -2,9

Kilde: Statistisches Bundesamt

Tyskland bruker 15 % av gassen sin til å lage gasskraft, og over 45 % til å varme opp hus. Endringene som er på vei i hvordan og hvor mye hus må varmes opp betyr at forbruket av olje og gass kommer til å fortsette å synke framover. Passivhus er et tysk begrep, og det er ikke bare på Kjørbo i Bærum at det bygges plusshus.

Oppsummert er det altså sånn at Energiewende virker, og utslippene vil falle.  Tyskland faser ut atomkraften, det forsinker klimakuttene, men de ser ut til å være akkurat der de skal i henhold til egne planer, på vei mot en utslippsfri energisektor i 2050. Endringene i oppvarmingsmarkedet er ikke på agendaen i den norske debatten, men fortsatt satsing på enøk, bioenergi og varmepumper kommer til å utløse store kutt i Tysklands behov for fossil energi og gass i åra framover. Det kan bli en skikkelig overraskelse for de som planlegger gassrør fra dyre nye gassfelt i Barentshavet.

Tags:

Om einar w