En missing link for miljøbyggene?

 Mange uttaler seg for tiden positivt om miljøvennlige bygg. Flere og flere forstår at byggsektoren står for en unødvendig stor andel av vårt energiforbruk, og at en nøkkel er å finne løsninger for energieffektivisering. Vi skal til nullutslippssamfunnet, og da kan ikke byggene våre være et energisluk. Nei, tvert om; de kan bli en viktig energiprodusent.

Men i debatten om miljøvennlige bygg mener jeg det per i dag mangler en nødvendig puslespillbrikke. Eller en missing link om du vil. Her er bakteppet.

Byggfolka har lenge ligget for mange skritt foran myndighetene, og har villet bli kvitt klimaverstingstemplet i næringa. Med Klimaforliket og Byggmeldinga fra 2012 kom de politiske ambisjonene på plass; det ble krav om passivhusnivå i 2015, «nær nullenergibygg» i 2020, og en flertallsmerknad sa at det skal legges til rette for energipositive bygg i Norge. Nå nevner også viktige politiske aktører i økende grad nullenergibygg og plusshus i ulike sammenhenger. Dette gjør meg svært glad. Her er noen eksempler.

Høyres næringsminister Monica Mæland og Nikolai Astrup deltar på åpninga av verdenshistoriske Powerhouse Kjørbo i april. De mener begge at slike plusshus er løsninga. LOs klimastrategi kom nylig, og der nevnes plusshus hele tre ganger. Der kreves det til og med at det nye Regjeringskvartalet må bli energipositivt. Og når Jonas Gahr Støre som nyvalgt AP leder tar ordet på landsmøte, så nevner også han plusshus som en svært viktig og ønsket utvikling i sin tale.

powerhouse1

Plusshus i gledesrus

Jeg har feiret hver og en av disse eksemplene som en stor seier. For det er ikke mange årene siden ingen visste hva plusshus var. ZERO skrev allerede i 2009 en rapport om energipositive bygg: såkalte «plusshus». I 2010 startet Powerhouse samarbeidet på Zerokonferansen. I desember 2012 var første gang plusshus ble nevnt fra Stortingets talestol. I 2014 stod Norges første plusshus «Powerhouse Kjørbo» ferdig. Og i det siste har det mystiske begrepet endelig blitt mer allemannseie hos sentrale politikere.

I gledesrusen, er det flere enn meg som ser en soleklar missing link? For hvordan blir et bygg et nullenergibygg eller et plusshus? Jo selvfølgelig må bygget være isolert og ha et effektivt ventilasjonssystem, men hvordan dekker man inn for alt strømforbruket dagens hjem og arbeidsplasser trenger?  Jo med solceller.

Skal man kunne varme opp huset med varmepumpe eller panelovnen, lade elbilen, skal man bruke tv, pc, mobil, hårføner, kjøkkenmaskin, brødrister, og alt det vi gjør i stadig større grad som krever strøm, ja så må fasader eller takene på miljøbyggene dekkes med solceller.

Solceller nødvendig på veien

Mange snakker varmt om nullenergibygg og plusshus, men hvor er ambassadørene for virkemidlene som gjør at vi faktisk får flere slike bygg? Hvor er vedtakene som fremmer solenergi? Ikke bare fordi det er viktig i klimakampen videre, men fordi man faktisk er forpliktet til det gjennom bindende vedtak om miljøbygg i Klimaforliket og Byggmeldinga.

Kommunalminister Jan Tore Sanner la ned den siste solcellen på Norges største solcelleanlegg på taket til kontorbygget Powerhouse Kjørbo, og ga det historiske bygget masse ros. Han er en av flere sentrale politikere som vet godt at det ikke ville blitt et energipositivt bygg, uten nettopp solcellene. Powerhouse Kjørbo er et unikt pilotbygg, men gjentatte ganger sier myndighetene at flere plusshus og nullenergibygg er en ønsket utvikling.

Likevel finnes det ingen sentrale politiske tiltak for å igangsette solcellemarkedet. Det er ingen støtte hos ENOVA for solceller. Det finnes per i dag ingen skattefritak for solceller. Gang på gang er det bevist at solceller fungere godt i Norge, men at det er en for dyr løsning. All erfaring fra andre europeiske land viser at noen må sette i gang solcellemarkedet, og at prisene da vil droppe betydelig.

Det er ikke bare vi som sier dette, i en rapport for Enova skriver Multiconsult at bare et beskjedent marked for solceller i Norge vil være nok til å få ned de særnorske høye prisene. Solenergien trenger en fødselshjelper. Skal vi få flere norske miljøvennlige bygg enn bare pilotprosjektene, så trenger Norge et velfungerende solcellemarkedet.

DSC_0663

Solsuksess i naboland

2000 briter kjøper ukentlig solceller, mange fra Ikea. Omkring 80.000 dansker la solceller på taket mellom 2010 og 2012. Nærmere én million tyskere har nå solcelle-tak. Hvorfor? Fordi politikerne ønsket utviklingen og bidro med virkemidler for å sette markedet i gang. Slik har landene på svært få år gjort at deres byggsektor ikke lengre er energisluk.

Situasjonen er ikke håpløs. På Enova-konferansen i 2014 nevnte Enova-direktør Audhild Kvam før første gang solceller fra scenen. Skjer det noe i Enova nå? Regjeringen har lovet at det kommer et skattefritak for ENØK fra 2015, der må da solceller inkluderes? NVE har nå plusskundeordningen på høring; det skal bli lettere å levere strøm på nettet. Og Oslo Kommune med Arbeiderpartiet i spissen har i vår vedtatt en egen solcelle-støtte til sine innbyggere. Vil flere kommuner ta stafettpinnen og kopiere vedtaket?

Grønt skifte i byggsektoren

Skal vi få til et grønt skifte fra fossile energibærer til fornybare i Norge kreves det handling, og ikke bare ord. Hver gang nullenergibygg og plusshus nevnes blir jeg glad. Jeg blir også veldig glad når det snakkes om at miljøbyggene er en viktig del av lavutslipps- og nullutslippssamfunnet. Men jeg blir først lykkelig når politikerne i større grad ser hva halehengene til sine klimavedtak er; som at en satsning på nullenergibygg og plusshus krever en satsning for å få i gang et norsk solcelle-marked.

 

Ida Spjelkavik, politisk rådgiver i ZERO

Om ida