ZEROs forslag til Statsbudsjettet for 2015

Nedenfor kan du lese ZEROs forsalg til statsbudsjettet for 2015

Kontakt:
Kari Elisabeth Kaski, nestleder, 90 99 01 31
Kari Asheim, fagansvarlig, transport, 90 84 16 06
Kåre Gunnar Fløystad, fagansvarlig industri og bio, 95 18 02 21
Siri Hall Arnøy, fagansvarlig fornybar energi, 92 46 48 44
Guro Nereng, fagansvarlig bygg, 41 62 44 26
Ingvild Kilen Rørholt, rådgiver kommuner, 97 72 71 15
Jenny Skagestad, rådgiver oljefyr, 92 61 09 95
Bastian Klunde, rådgiver internasjonalt, 90 95 56 94

Innhold

– Overordnet
– Fornybar energi
– 40 prosent meravskrivningsregler for fornybar energi
– Enova – Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging Kap 4825 post 50.
– Transport
– Bygg
– Skattefradrag for Enøk og alternativ Enøk-ordning, Kap. 1825.
– Utfasing av fossil oppvarming
– Utfasing av fossil oppvarming i statlige bygg Kap. 2445 Statsbygg, Underpost 24.2 Driftsutgifter
– Petroleum
– Øk CO2- avgiften for petroleumsvirksomheten, Kap. 5543, post 70
– FoU midler til klimaløsninger for petroleumsnæringen
– Industri
– Saldoavskrivninger
– CO2- kompensasjonsordningen
– Nasjonal strategi for prosessindustrien
– Fossil energibruk i industrien
– Miljøteknologiordningen Kap 2421 post 76
– Fornybar plast/materialbruk Kap 5559 post 70-74
– Offentlig sektor
– Kommunale klimatiltak Kap 5543 post 70.
– Bymiljøavtaler Kap. 1320 post 30
– Miljøhensyn i offentlige anskaffelser Kap 1407 post 21
– Verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket
– Tilskudd til økt bruk av tre Kap. 1149 post 72
– Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak Kap. 1149 post 73
– Tilskudd til industriell bruk av trevirke Kap. 1149 post 74
– Internasjonal klimapolitikk.
– Det grønne klimafondet Kap 166, post 72 økes med 200 millioner
– Norfund kap. 166 post 74.
– GIEK og Eksportkreditt.

 

Overordnet

Norge må være blant de fremste landene i å utvikle og ta i bruk ny teknologi som vil bidra til reduserte utslipp, og bygge opp tidligmarkeder for klimaløsninger.

Dette vil være en viktig start på omlegging til utslippsfrie løsninger. Statsbudsjettet for 2015 er ikke tilstrekkelig til å gjøre Norge til et nullutslippssamfunn, ei heller til å utvikle og ta i bruk nødvendig klimateknologi. Statsbudsjettet må derfor forsterkes, for å sikre ytterligere utslippskutt fram mot 2020. Samtidig må kursen for klima- og energipolitikken fram mot 2030 stakes ut denne stortingsperioden.

Det grønne skiftet innebærer et mangfold av virkemidler. Kvotesystemet i Europa, EU ETS, som Norge er en del av, skulle sette en maksgrense på utslipp. I stedet tolkes kvoteprisen som en makspris for tiltak i Norge, og blir en bremsekloss for teknologiutviklingen.

Energisektoren er sentral både for norske arbeidsplasser og klimagassutslipp. Viktigheten av ren norsk energiproduksjon vil øke i tiden som kommer og Norge har her store muligheter for grønn verdiskapning, industri og næringsutvikling. Fokus bør ligge på mulighetene for en god næringspolitikk som oppfyller våre klimaforpliktelser, og på hvordan klimapolitikken kan brukes til å skape varige arbeidsplasser i Norge. «Business as usual» kan ikke være et alternativ i energi- og klimapolitikken. Det betyr også at den norske petroleumspolitikken og leteaktiviteten må veies mot langsiktig klimarisiko og investeringstempoet må reduseres av hensyn til utvikling av grønne næringer.

Norge har ledertrøyen i grønn transportpolitikk. Denne må videreføres og forsterkes, og vi må bidra til å skape markeder for neste generasjons nullutslippsdrivstoff.

Skatter og avgifter er et av de mest sentrale virkemidlene for å redusere klimagassutslippene. Det må bli dyrere å slippe ut CO2 og billigere å velge klimavennlige løsninger. Den grønne skattekommisjonen må ikke bli en sovepute for å gjennomføre de lavthengende fruktene innenfor endringer i avgiftene. Dagens avgiftssystem har stor forskjellsbehandling av ulike typer fossil energi. Å tette disse hullene er en naturlig del av den grønne skatteendringen som regjeringen har varslet, og bør gjennomføres i dag. Det gjelder i første rekke avgift på fossilgass, som i dag er fritatt for veibruksavgift, og økning i grunnavgiften på fyringsolje til oppvarming. Veibruksavgift og CO2-avgiften er lavere for fossil diesel enn bensin. Store deler av maritim sektor er fritatt, og det mangler avgift på flere av de sterke klimagassene, som metan. Bruk av fossilt råstoff i produkter mangler også avgift, – og det mangler incentiv på å bytte fra fossilt til fornybart.

Fornybar energi

40 prosent meravskrivningsregler for fornybar energi

Begrunnelse

Regjeringens forslag om å innføre forbedrede avskrivningsregler for vindkraft er positivt, fordi fornybar energi er avgjørende for det grønne skiftet, og fordi det vil kunne gi økte investeringer og flere arbeidsplasser i Norge. Samtidig sier regjeringens forslag ikke hvor mye av det skattemessige gapet til Sverige som skal kompenseres, hvilke investeringer som omfattes, og når investorene kan forvente en avklaring. Dette er avgjørende for å sikre mer like konkurransevilkår innenfor det svensk-norske sertifikatmarkedet, og at investeringsbeslutninger for store prosjekter kan fattes snarlig i tide for gjennomføring av utbygging før 2020.

Forslag:

Grønne meravskrivninger innføres fra 1.1.2015. Ordningen innrettes slik at det innføres 40 % ekstraavskrivninger av investert beløp fordelt over de fire første årene for investeringer i sertifikatkraft. Et teknologinøytralt forslag vil fjerne behovet for notifisering til ESA.

Enova – Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging Kap 4825 post 50

 

Begrunnelse

Regjeringen øker klimateknologifondet med 4,25 milliarder. Sammen med økningen som kom i revidert, gir dette Enova 202 MNOK mer i 2015, sammenlignet med 2014. Samtidig legges Transnova innunder Enova, og bevilgningen på 90 MNOK fjernes. Videre er det lovede Enøk-fradraget foreløpig erstattet med en rettighetsbasert støtteordning under Enova. Denne overgangsordningen har anslått kostnad for Enova på 250 MNOk. Summen av tilførte oppgaver og tilførte midler til Enova innebærer en svekkelse av innsatsen de områder Enova arbeider med i dag, innen industri, bygg og energi.

Mandatet Enova fikk gjennom klimaforliket til å støtte fullskala klimateknologiprosjekter har vært vellykket, og tildelingen til Hydro har skapt stor interesse for ordningene i de globale industriselskapene som driver anlegg i Norge, og som til tross for hovedkontor i andre land driver mye teknologiutvikling i Norge. Prosjekter med store klimagevinster, og stor innovasjonshøyde ligger allerede på Enovas bord, og en lang rekke nye prosjekter er under utvikling.

Videre vil sammenslåingen av Enova og Transnova utløse prosjekter i transportsektoren som var for store til å håndteres av Transnova. Innen bussteknologi, og ikke minst innen maritim sektor arbeides det med store teknologisprang, som avhenger av tilskudd for Enova for å komme videre.

Forslag:

For å gi Enova mulighet til å håndtere nye oppgaver innen transport og ENØK i husholdninger, uten at det går på bekostning av nåværende oppgaver i industri, bygg og energi, må Enovas budsjett økes med henholdsvis:

  • 500 MNOK til transport
  • 500 MNOK til Enøk i husholdningene inntil ENØK-skattefradrag er på plass

Årlig avkastning fra fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging settes til 4 %. Dette er i tråd med enigheten fra Samarbeidsavtalen, og Representantforslag 132 S – Dokument 8:132 S (2012-2013).

Transport

Forslaget til Statsbudsjett fra regjeringen svikter på klima og klimaløsninger i hele virkemiddelkjeden – fra forskning og utvikling via pilot/demo, markedsintroduksjon og utrulling. Klimagassutslippene fra mobile kilder utgjør 1/3 av Norges totale utslipp, og transportvekst fremover gjør at utslippene fra transportsektoren kommer til å være på samme nivå som i dag, til tross for sterke effektiviseringstiltak.

Det brukes 1,319 mrd på avgiftslettelser for motorvogn og drivstoff. Ingen av disse avgiftsendringene bidrar til å redusere utslipp fra sektoren, – snarere tvert imot. Disse avgiftslettelsene bør reverseres.

Status med dagens politikk, inkludert fremlagt Statsbudsjettet er at vi ikke når klimamålene for 2020, at vi ikke har klimamål for 2030, og at vi ikke legger opp til å nå nullutslippsmålet for 2050.

Regjeringen gjør nå en helhetlig gjennomgang av bil- og drivstoffavgiftene, og viser til at endringer i kjøretøy- og drivstoffavgiftene ikke vil komme før i revidert budsjett, i påvente av denne gjennomgangen. ZERO har levert forslag til regjeringen i forbindelse med denne gjennomgangen, med fokus på hvordan avgiftssystemet bør utvikles. Vi forstår at større, helhetlige og langsiktige grep utsettes i påvente av denne høringen, men det betyr ikke at regjeringen ikke kan gjøre enkle kortsiktige og målrettede grep for å avhjelpe barrierer som er kritiske for innfasingen av fornybare / utslippsfrie drivstoff.

Under følger ZEROs forslag til grep som kan og bør gjøres nå, og som ikke behøver vente på en helhetlig gjennomgang av avgiftssystemet.

Forslag

0. Reversere avgiftslettelsene på 1,3 mrd for motorvogner og drivstoff, slik de er foreslått i budsjettet

 

Begrunnelse

Regjeringen foreslår avgiftslettelser på motorvogner og drivstoff på 1,319 milliarder. Ingen av disse avgiftsendringene bidrar til å redusere utslipp fra sektoren, snarere tvert imot. Avgiftslettelsene bedrer konkurransefordelen for fossile drivstoff sammenlignet med fornybare, og gjør det billigere å selge og kjøpe brukte biler. Den mest alvorlige effekten av regjeringens forslag er likevel at det disse avgiftslettelsene koster i form av tapte skatteinntekter (1,319 milliarder) kunne vært brukt til svært effektive grønne skattelettelser, med betydelig effekt for klimamålene. For eksempel kunne regjeringen for 1,3 milliarder finansiert et avgiftslette i form av halv moms på 34 000 ladbare hybrider neste år. Sammen med dagens elbilsalg ville dette bidratt til at regjeringen kunne nådd 85-grams målet allerede neste år. Alternativt kunne avgiftslettelsene på 1,319 milliarder blitt brukt til å gi avgiftsfritak til biodiesel (fritak fra dagens veibruksavgift på 1,91 kr/liter). For 1,319 milliarder kroner kunne regjeringen ha erstattet 690 millioner liter fossil diesel med avgiftsfri biodiesel. Dette er 35 % av totalt dieselsalg til veitransport i Norge.

Forslag

  • Reversere avgiftslettelsene på motorvogner og drivstoff.

 

1. Øke bevilgningene fra Samferdselsdepartementet til Norges Forskningsråd Kap. 1301 post 50

Begrunnelse

Regjeringen foreslår i budsjettet å kutte overføringene til samferdselsforskning i Norges Forskningsråd med 11,5 millioner. Forskningsrådet bad om en vekst i budsjettet på 15 millioner, blant annet for å starte opp et større tiåring forskningsprogram på transport. Kuttet er altså på 26 millioner (15 + 11) i forhold til det som er anbefalt av Forskningsrådet. Kuttet vil påvirke forskningsprosjekter på miljøvennlig transport, både teknologiske (batteri, biodrivstoff, hydrogen) og samfunnsvitenskapelige (omlegging til miljøvennlig transport, ITS, infrastruktur, kunnskap om virkemiddelbruk mm, f.eks. prosjekter som det nylig avsluttede TEMPO-prosjektet i regi av TØI). Kuttet virker spesielt negativt på mulighetene for å bevilge nye prosjekter på transportområdet fordi det har vært gjennomført kutt i flere omganger. Bevilgningen i 2014 fra samferdsel til miljøvennlig transportforskning var på 32,1 millioner, mot nesten 60 millioner i 2010.

Forslag

  • Øke bevilgningene til transportforskning fra Samferdselsdepartementet til ENERGIX og TRANSPORT2025 i tråd med Forskningsrådets anbefalinger, dvs øke overføringen med 26 millioner.

 

2. Økte rammer til transportprosjekter i Transnova/Enova

Begrunnelse

Bevilgingene til Transnova foreslås opphevet i 2015, fordi Transnova foreslås slått sammen med Enova. Fra 2015 får Enova dermed ansvar en omfattende portefølje innen transport. Enova skal støtte pilot og demonstrasjonsprosjekter innenfor både veitransport, sjøtransport, jernbane og luftfart. I tillegg får Enova ansvar for den statlige støtten til utbygging av ladeinfrastruktur og fyllestasjoner for fornybart drivstoff. Tidligere søknadspågang og utredninger viser at støttebehovet til infrastruktur vil ligge på ca 150-200 millioner i året de neste årene, og at pilot- og demonstrasjonsprosjekter vil ha behov for en betydelig større støttepott enn den Transnova har hatt hittil. Tradisjonelt har utlysningene fra Transnova fått inn gode søknader som tilsier et støttebehov på mellom 200 og 300 millioner kroner, ikke medregnet maritime prosjekter. Når Transnova nå skal satse spesielt på klimatiltak innen maritim, vil søknadsbunken raskt øke både i antall og volum. Ved forrige utlysning, der maritim sektor for første gang var spesielt prioritert, kom det inn søknader om støtte til maritime prosjekter på 176 millioner. Når mulighetene blir mer kjent i næringen vil prosjektpågangen øke. Et minimumsnivå fra 2015 til pilot- og demonstrasjonsprosjekter innen transport bør derfor være på ca 300-350 millioner kroner når sjøfart er medregnet. Samlet pott til Transnova bør derfor være på minimum 500 millioner kroner. Siden de eksisterende midlene disponibel fra Enova er tiltenkt energiomlegging, energieffektivisering, klimateknologi og industriprosjekter, bør Enova styrkes med 500 millioner kroner ekstra til transportformål fra 2015

Forslag

  • Øke bevilgningen til Enova med 500 millioner
  • Etabler en føring om at avtalen mellom OED og Enova må presisere at 500 millioner kanaliseres til omlegging til et mer klimavennlig transportsystem (redusere transportbehovet, effektivisere transportene og/eller fremme alternative drivstoff) i nye Enova.

 

3. Kjøpsinsentiv som gjør ladbare hybrider konkurransedyktige Kap. 5521 – 70 Merverdiavgift og 5501 Skatt på formue og inntekt

Begrunnelse

Ladbare hybrider gjør at folk kan halvere sine utslipp fra bilkjøring. På grunn av el- og bensin/dieselmotor er bilene dyrere i innkjøp. Dette vil ikke forandre seg mye de neste årene. For å nå 85-grams målet er vi avhengige at ladbare biler utgjør minst 25 % av nybilsalget. 2015 kommer til å viktig for innfasingen av ladbare hybrider, med flere nye modeller. Noen av disse modellene vil med dagens avgifter konkurrere godt i enkelte segment, men vil ikke ta større markedsandeler. Bilene vil få lave avgifter pga. lave CO2-utslipp, men dette vil i stort ikke veie tilstrekkelig opp for høyere pris på bilen.

To grep kan gjøres raskt og målrettet for ladbare hybrider. Fjerning av effektavgift for biler med CO2-utslipp under 50g/km, og økt fradrag i vektavgift til 25% for ladbare hybrider. Dette er endringer som gjøres umiddelbart, fordi det ikke gir store endringer for andre biler enn ladbare hybrider.

Et styringseffektivt virkemiddel er halvert merverdiavgift. Vi har undersøkt med leverandørene av ladbare hybrider hvor mye de mener salget kunne blitt i 2015, gitt halv moms. Summen av estimatene fra de ulike leverandørene peker på et mulig salg av 10 000 ladbare hybridbiler hvis momsen halveres. Med et salg på 10 000 ladbare hybridbiler i 2015 vil den totale avgiftslettelsen være ca. 380 millioner kroner. Det er også interessant å merke seg at for de 1,319 mrd. i foreslåtte reduserte bilavgifter i regjeringens budsjettforslag, kunne man solgt 34 000 ladbare hybridbiler med halv moms. Dette er 25 % av nybilsalget, og sammen med dagens elbilsalg akkurat nok til å nå 85-gramsmålet i Klimaforliket.

Forslag

Sikre insentiver som gjør ladbare hybridbiler rimeligere enn fossile biler

ZERO foreslår

  • Fjern effektavgiften for biler med CO2-utslipp under 50g/km.
  • Øk fradraget i vektavgift til 25% for plug-in hybrider.
  • Halv moms (12,5%) for ladbare hybrider i en begrenset periode; fra 2015 til 2020, med mulighet for forlengelse.
  • Halv firmabilbeskatning for ladbare hybridbiler.

 

4. Fritak for veibruksavgift på biodiesel

Begrunnelse

Overgang fra fossile drivstoff til biodrivstoff er et svært viktig klimatiltak – på kort sikt for at vi skal klare å nå klimamålene, og på lang sikt for å klare å bli et nullutslippssamfunn. For Norge er det viktig å legge til rette for å kunne bruke mer av vår biomasseressurser, primært skogen, men også avfallsbaserte ressurser og biomarine ressurser, til drivstoff.

Tungtransportnæringen og luftfarten er store utslippskilder i Norge, og utslippene fra disse sektorene øker. Biodiesel er eneste løsningen på kort og mellomlang sikt, men dagens avgift på biodiesel gjør at det ikke er regningssvarende for aktørene å velge biodiesel.

Våren 2015 tar Statkraft investeringsbeslutning for Norges første storskala produksjonsanlegg for biodiesel til tungtransport og fly. Det er avgjørende for denne beslutningen at det er marked for produktet. Dagens halve veibruksavgift på 1,91 kr / liter på biodiesel bidrar til at biodiesel fra skog ikke kan konkurrere med fossil diesel.

Forslag

  • Frita biodiesel fra veibruksavgift, slik at biodiesel likestilles med andre fornybare drivstoff.

5.Veiavgift på fossil gass

Begrunnelse

Fossil gass til transport utkonkurrerer biogass på pris, og er en showstopper for biogassproduksjon, akkurat nå aktuelt for nytt stort produksjonsanlegg i Trondheim.

Avgiften for fossil gass bør være på sammen nivå som annet fossilt drivstoff i transportsektoren. Avgiften bør gjelde alle typer fossil gass (Naturgass og LPG).

Forslag

  • Innføre veibruksavgift på 5 kr / Sm3 på fossil gass til transport (tilsvarer veibruksavgift for bensin)

Bygg

 

1. Skattefradrag for Enøk og alternativ Enøk-ordning, Kap. 1825

Det er et stort behov for økt innsats og virkemiddelbruk for energieffektivisering og -omlegging i husholdningene. Et insitament for slike tiltak vil utløse deltagelse og engasjement i klimadugnaden fra folk flest, det vil være en viktig tilleggseffekt ut over den energi- og klimaeffekten som enøktiltakene gir.

Stortinget har vedtatt en skattefradragsordning i statsbudsjettet for 2015. Det har regjeringen dessverre ikke gjennomført, begrunnet ut i fra en manglende gjennomføring av ESA-klarering av Finansdepartementet. I påvente av en slik klarering foreslår regjeringen en rettighetsbasert overgangsordning gjennom Enova.

Forslag

  • Det må gjennomføres en ordning for skattefradrag for Enøk så raskt som mulig, og senest i revidert budsjett for 2015. Ordningen må ha som mål å få til økt gjennomføring av enøk med energigevinster i størrelsesorden 0,5 TWh per år. Ordningen må inkludere en stor bredde av enøk-tiltak, inklusiv integrert fornybar strøm- og varmeproduksjon. Regjeringen må umiddelbart starte arbeidet med notifisering til ESA.
  • Overgangsordningen gjennom Enova må dessuten forbedres både i innhold og finansiering. Det er bra at ordningen er rettighetsbasert og dermed enklere for forbruker.

 

2. Utfasing av fossil oppvarming

Kap. 5542 post 70 Grunnavgift på mineralolje og Kap. 5508 post 70 CO2-avgift på mineralolje

Begrunnelse
Fossil oljefyring i Norge slipper årlig ut 1,1 millioner tonn CO2. Fossil oppvarming kan enkelt byttes ut med fornybar energi til både grunnlast og spisslast. Stortinget vedtok i Klimaforliket et forbud mot oljefyring i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020, dette forutsetter støtteordninger og øvrige virkemidler i en overgangsperiode. Regjeringen slår fast i statsbudsjettet at det jobbes med et forbud. Det er viktig å få fart på utfasingen nå, for at det ikke skal bli kaos i markedet rett før forbudet trer i kraft. For å få opp utfasingstakten må Norge lære av Sverige og trappe opp avgiftene på fyringsolje kraftig i årene framover. En høyere avgift signaliserer at oljefyring ikke er ønskelig og bidrar til at fornybar oppvarming blir mer lønnsomt. Dette vil være i tråd med klimaforliket.

I regjeringens forslag til statsbudsjett prisjusteres grunnavgiften på mineralolje fra 1,557 til 1,590 kr/liter og CO2-avgiften på mineralolje fra 0,88 kr per liter til 0,90 kr per liter.

Forslag

  • Den samlede avgiften for fossil fyringsolje økes til 4,6 kr./liter, som tilsvarer det avgiftsnivået som er i Sverige på 5,12 SEK/liter. I 2014 er den samlede avgiften i Norge på 2,52 kr/liter (inkl. svovelavgiften).
  • Tilsvarende må avgiftsnivået på fossil gass må økes til samme totale avgiftsnivå per CO2-ekvivalent som for fossil fyringsolje. For 2015 innføres grunnavgift på gass til oppvarming (1,55 NOK/SM3), samt at CO2-avgiften økes til samme nivå som fossil fyringsolje per CO2-ekvivalent (Kap. 5543, post 70)

Utfasing av fossil oppvarming i statlige bygg Kap. 2445 Statsbygg, Underpost 24.2 Driftsutgifter

Begrunnelse

Regjeringen slår fast at Statsbygg skal fase ut sine anlegg med fossil oljefyring som grunnlast innen utgangen av 2016 og foreslår at Statsbygg får 15 millioner kroner i 2015. Statsbygg har 28 gjenværende slike anlegg (anlegg med grunnlast). Bevilgningen vil rekke til å fase ut anslagsvis 5-8 anlegg i 2015. For å nå målet bør det bevilges midler til minst halvparten av anleggene, dvs. 14 stk. ZERO mener at Statsbygg også må fase ut anlegg som bruker fossil olje som spisslast (i underkant av 100), og bevilgningen bør derfor økes vesentlig mer.

Regjeringen må vurdere hvorvidt Statsbygg og andre statlige byggforetak kan gis tilsagnsfullmakt og/eller tilgang til lån for utfasing, da overgang fra fossil til fornybar oppvarming i de aller fleste tilfeller er lønnsomme investeringer som kan betales ned på få år.

Forslag

  • Bevilgningen økes til 40 millioner. Det må lages en plan for å fase ut både fossil grunnlast og fossil spisslast i alle statlige bygg.

Petroleum

Øk CO2- avgiften for petroleumsvirksomheten, Kap. 5543, post 70

Begrunnelse

CO2- avgiften for petroleumsindustrien ble innført i 1991 og målet var å redusere utslippene av klimagasser fra virksomheten. I 1998 var avgiften på sitt høyeste nivå så langt, på 591 kr. (inflasjonsjustert til mars 2010- verdi). I Statsbudsjettet for 2013 ble CO2- avgiften økt med 200 kr/tonnet opp til 410 kr/tonn. Både miljøbevegelsen og oljeindustrien selv er enige om at dagens nivå på CO2- avgiften ikke vil utløse noen klimatiltak av betydning.  Avgiften må derfor økes betydelig.

Forslag

  • CO2- avgiften økes til 1000 kr./tonn. Samtidig må en fjerne den negative koblingen som i dag er gjort mellom CO2- avgiften og prisen på kvoter i det europeiske kvoteregimet, som innebærer at CO2- avgiften vil reduseres hvis prisen øker. En eventuell økning i kvoteprisen vil da ikke få noe effekt på utslippene, da den totale utslippskostnaden vil være uendret ved at CO2-avgiften da settes ned. Dette bør endres.
  • Fritaket for CO2-avgift på petroleumsanleggene på land må fjernes, da disse er betydelige kilder til norske klimagassutslipp og det er helt naturlig at også disse må betale for egne utslipp.
  • Alle de offentlige FoU-midlene som går til petroleumsindustrien må vektlegge klimateknologi for å bidra til utslippsreduksjoner i petroleumsnæringen, som Petromaks m.fl.

FoU midler til klimaløsninger for petroleumsnæringen

Industri

Saldoavskrivninger

 

Begrunnelse

På mange områder er norsk industri blant de beste i verden på klimagassutslipp og energibruk. Å ha industri i Norge gir en klimagevinst, bidrar til økt verdiskapning og reduserer avhengigheten av aktivitetene på norsk sokkel. På mange områder skyldes disse klimatiltakene i stor grad aktive investeringer og kontinuerlig forbedringsarbeid. Forbedrede avskrivingsregler vil legge forholdene bedre til rette for økte investeringer. Lav avskrivingstakt er investeringsfiendtlig, og gjør det mindre attraktivt å investere i klimateknologi. Norsk avskrivingssats for saldoavskrivninger er 20 %, noe som er lavere enn våre naboland.

Forslag:              

  • Utred en økning av den årlige avskrivingssatsen for saldoavskrivninger for industrien til 30 % for å stimulere til mer grønne investeringer.

CO2- kompensasjonsordningen

Begrunnelse

ZERO er glad for at CO2-kompensasjonsordningen videreføres. Vi forutsetter at Regjeringen vil komme tilbake til økning av potten dersom klager fra bedrifter som har fått avslag eller avkortning til Klima- og miljødepartementet får medhold.

For å sikre at norsk industri ikke skal tape den globale konkurransen om eksport av aluminium, ulike metall-legeringer, treforedlingsprodukter m.m. har et samlet Storting vedtatt at Norge skal ta i bruk EUs regler om CO2-kompensasjon for å hindre økte globale klimagassutslipp. Industrien er avhengig av forutsigbare rammebetingelser, og tidligere politisk sådd usikkerhet har skapt et behov for forsikringer fra Stortinget rundt ordningen.

Forslag

  • Industriens CO2-kompensasjonsordningen videreføres fram til 2020, med mindre det blir omfattende endringer i det europeiske regelverket for ordningen.

Nasjonal strategi for prosessindustrien

Begrunnelse

Norsk prosessindustri utgjør en bærebjelke i norsk fastlandsindustri. Sentralt for industrien er tilgangen på fornybar energi, kompetent arbeidskraft og et sterkt innovasjonsfokus. Norge har gode forutsetninger for å videreutvikle og styrke denne industrigrenen. Industrien har mer eller mindre på egenhånd utviklet seg selv, til tross for gjentatte spådommer om en snarlig forvitring. Norge har mulighet til å utvikle og ha verdens reneste prosessindustri dersom man tar de rette strategiske valgene. ZERO foreslår derfor at det settes i gang en strategiprosess for å legge premisser for næringen og myndighetenes samlede innsats for utvikling og miljø.

Forslag

  • Stortinget ber regjeringen sette i gang utarbeidelsen av en nasjonal strategi for prosessindustrien, Prosess21, som skal ferdigstilles innen oktober 2015.

Fossil energibruk i industrien

Begrunnelse

Det er fortsatt betydelig bruk av fossil energi til energiformål i industrien. For å få til en økt omlegging til fornybare løsninger i industrien trengs det økt avgift på fossil energi sammen med midler som støtter konvertering igjennom klimateknologifondet. Avgiften for industrien er i dag langt lavere enn på fossil energibruk til husholdninger m.m. og bør endres.

Forslag

  • Redusert sats for CO2-avgift på naturgass og mineraloljeavgiften (henholdsvis 0,05 kr./Sm3 og 0,126 kr./liter) fjernes og økes opp til avgiftsnivået for øvrig bruk.
  • Enova må bidra med midler til energiomlegging i industrien.

Miljøteknologiordningen Kap 2421 post 76

Begrunnelse

Miljøteknologiordningen har vært en stor suksess og utgjør en viktig del av virkemiddelapparatet. Ordningen har vært utløsende for viktige teknologiprosjekter. Det er behov for betydelig utvikling av pilot- og demonstrasjonsprosjekter som er i fasen før de er berettiget for støtte fra Enova til fullskala anlegg og markedsintroduksjon. Det er behov for ytterligere økning i ordningen.

Forslag

  • Posten økes med 450 millioner kroner til Miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge

Fornybar plast/materialbruk Kap 5559 post 70-74

Begrunnelse

Det mangler i dag virkemidler for et skifte fra bruk av fossile til fornybar råstoff i industrien. Fossilt råstoff til materier eller i industrien er ikke avgiftsbelagt, som bruk av fossil energi er på andre områder. Det er heller ingen reguleringer eller virkemidler for bruk av fornybare råstoff.

Plast er et slikt område, hvor en bruker fossilt råstoff, til tross for at fornybare alternativer er tilgjengelig. Plastemballasje og avfall er i dag underlagt politiske krav og avgift for å stimulere til resirkulering. Det er imidlertid ingen virkemidler for bruk av fornybart og resirkulert råstoff framfor nytt fossilt råstoff.

Forslag

  • Dagens grunnavgift på drikkevaremballasje endres/erstattes til å bli gradert etter fossil plastandel, med nullsats for 100 % fornybar/resirkulert materiale[1].  Alternativt er det mulig å stimulere til bruk av fornybar og resirkulert råstoff i miljøavgiften for drikkevaremballasje.
  • Det innføres en avgift på all fossil plastemballasje på minst 5 kr./kg. Avgiften graderes etter fossilandel, hvor 100 % fossil plast gir høyeste avgiftsats og 0 % fossilt (100 % resirkulert og/eller fornybar plast) gir null avgift[2]. Avgiften bør trappes videre opp for 2016 ved behov for å forsere overgangen.
  • Bransjen kan få muligheten til å unngå denne avgiften ved å innføre en bransjeordning som sørger for en full omlegging til fornybar/resirkulert materialbruk, ved f.eks. å inkludere dette i GrøntPunkt- ordningen. Dette kan gjøres med en modell tilsvarende NOx-fondet hvor bedrifter som deltar i ordningen gis fritak for avgiften.

 

Offentlig sektor

Kommunale klimatiltak Kap 5543 post 70

Begrunnelse

Mangel på drivere er den viktigste årsak til manglende klimatiltak i kommunene. Eksempler på slike drivere er samordning av statlig politikk, klare og konsistente styringssignaler og insentiver for klimariktige løsninger i form av målrettede statlige støtteordninger.

Dagens storbymidler til kollektivtrafikk og belønningsordningen er reservert de 13 største byene. Framtidens byer- programmet avsluttes i 2014. Transnova blir en del av Enova og dette er et godt faglig grep for støtte til energiomlegging i kommunene, men som tidligere nevnt økes ikke rammene tilstrekkelig og det er flere felt som faller utenfor dette utvidede Enova. For å oppnå tilstrekkelig lokale klimagasskutt er det behov for virkemidler som rettes mot tettsteder og mindre byer, og som utløser klimatiltak innenfor alle sektorer og med et større volum. I følge beregninger fra KS har kommunene et årlig potensial for klimakutt på 2-4 mill. tonn til 2020. Klimatiltak innen avfallssektoren, deponigass, biogass, lokal produksjon av biodrivstoff og knutepunktutvikling er noen av tiltakene dagens ordninger ikke dekker. Dette er tiltak som bare kan utløses ved aktiv deltagelse fra aktørene i kommunesektoren.

Forslag

  • Det må innføres en støtteordning med sikte på å utløse flere lokale klimatiltak. For 2015 bevilges 30 millioner, med sikte på gradvis økning de kommende årene. Det må opprettes en prøveordning der kommunene får betalt for sine kvantifiserbare utslippskutt. Dette vil gi en sektorovergripende og forutsigbar løsning der kommunene ut i fra lokale forutsetninger kan gjøre de smarteste klimatiltakene, og på den måten være med å bygge Norge som nullutslippssamfunn. Støtten skal ikke fullfinansiere tiltakene, men være utløsende for å få dem realisert.

Bymiljøavtaler Kap. 1320 post 30

        Begrunnelse

Klimagassutslippene fra busser og ferger/rutebåter må reduseres gjennom å erstatte fossilt med fornybart drivstoff. I følge tall fra Nasjonal Transportplan er CO2- utslippsreduksjonen fra én reisende som går fra privatbil til dieselbuss kun rundt 30 prosent. Hvis vedkommende går fra en fossilbil til en buss på fornybart drivstoff vil derimot reduksjonen være på nær 100 prosent. Fornybart drivstoff og busser/båter som kan gå på dette har per i dag en høyere investeringskostnad. En overgang fra fossilt til fornybart drivstoff må sikres gjennom å gi midler fra bymiljøavtalene til å dekke merkostnaden ved overgangen. Regjeringens forslag er 70 millioner til Bymiljøavtaler i Statsbudsjettet for 2015.

Forslag

  • Økes til 100 millioner i 2015, og sørge for en snarlig overgang fra belønningsordninger til bymiljøavtaler med premiering av utslippsfri kollektivtrafikk. I kriteriene for tildeling av midler i bymiljøavtalene må en overgang fra til fornybart drivstoff og nullutslippsløsninger være vektlagt.

Miljøhensyn i offentlige anskaffelser Kap 1407 post 21

Begrunnelse

Offentlig sektor er en stor innkjøper av varer og tjenester både lokalt og nasjonalt. Bevisst bruk av denne kunderollen kan gi et betydelig bidrag til utslippskutt og til å øke markedet for viktige klimaløsninger. Det er bred politisk oppslutning om viktigheten av at offentlig sektor gjør de rette innkjøpene, noe som reflekteres blant annet av at det i regjeringserklæringen heter at regjeringen vil «Sørge for at offentlig sektor som kunne bidrar til å ta i bruk og utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologier og løsninger». Samtidig krever det kompetanse å gjøre de riktige valgene i innkjøpssituasjonen. Dette er en kompetanse som mangler i mange kommuner. Å gjøre denne kompetansen lett tilgjengelig er derfor et viktig grep for klimariktige innkjøp av alt fra bioplast til bilpark.

ZERO mener Direktoratet for forvaltning og IKT sitt arbeid med miljø i offentlige anskaffelser er et godt redskap for å koordinere og bidra til miljøvennlige og klimasmart innkjøp i offentlig sektor.

Forslag

  • Det bevilges 10 millioner til Direktoratet for forvaltning og IKT for å styrke arbeid med klimakrav og -kompetanse i offentlige anskaffelser. Klima- og miljøhensyn, samt livsløpskostnader, må legges inn som fast del av Nærings- og fiskeridepartementets øvrige anskaffelsesoppdrag til Difi.
  • Offentlige innkjøp må inkluderes som en del av virkemiddelapparatet for utrulling av nullutslippsteknologi gjennom tydelige retningslinjer for innkjøpspolitikk.

Verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket

Tilskudd til økt bruk av tre Kap. 1149 post 72

Økt bruk av tre er et viktig tiltak for å redusere klimautslipp, stimulere til økt lokal, regional og nasjonal verdiskapning og styrke den samlede verdikjeden for skog. Klimamessig er tre i bygg og bygningsmessige konstruksjoner den absolutt beste anvendelsen av tre, og kan i tillegg erstatte andre klimabelastende produkter. Det er store behov for økt produktutvikling, informasjon og kompetansebygging for å øke bruken av tre. Det er også særlig viktig med produktutvikling for å tre som bygningsmateriale i framtidens moderne og energieffektive bygg.

I 2013 ble det brukt 46,1 mill. kroner. Programmet har bidratt til gode og konkrete resultater, som for eksempel studentboliger i massivtre. Behovet for å øke innovasjonsgraden innenfor trebaserte næringer er på ingen måte redusert, og betydningen for resten av verdikjeden stor. Bevilgningene til programmet bør derfor økes framfor å reduseres.

  • Forslag: Økes med 26,12 mill. kroner til 46,1 mill. kroner

Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak Kap. 1149 post 73

Viktigheten i tiltak for skogforvaltning er tydelig understreket i klimaforliket og i Klimapanelet sin siste hovedrapport. Skogen i Norge har et stort CO2-opptak, og framtidas evne til å ta opp CO2 bestemmes av hvordan skogen skjøttes i dag. Et aktivt skogbruk med foryngelse, gjødsling og planteforedling er viktig for å øke skogens CO2-opptak.

  • Forslag: Økes med 10 millioner til 13,97 mill.

Tilskudd til industriell bruk av trevirke Kap. 1149 post 74

Biomasse har potensial til å erstatte bruken av fossile ressurser. Det er et stort behov for utvikling av nye produkter og produktmetoder, og dette danner et viktig grunnlag for ny næringsvirksomhet. Stimulering til utvikling av nye produksjonsprosesser med utgangspunkt i fornybare bioråvarer står sentralt for å redusere bruken av fossile ressurser og i omstillingen til bioøkonomi.

Bioraffineringsprogrammet hos Innovasjon Norge ble opprettet i 2013 og er et viktig tiltak for å stimulere bedrifter i en tidlig pilotfase. Programmet har et stort ansvarsområde og skal støtte teknologiutvikling, demonstrasjonsanlegg, produkt, nettverk, markedskunnskap og kunne tilby risikoavlastning.

  • Forslag: Økes med 20 mill. kroner til 22,665 mill. kroner.

 

Internasjonal klimapolitikk

Det grønne klimafondet Kap 166, post 72 økes med 200 millioner.

Begrunnelse

Regjeringen har bevilget 200 millioner kroner i statsbudsjettet for 2015 til det grønne klimafondet. Statsminster Erna Solberg lovet under høynivåmøtet på klima i New York tidligere denne høsten at disse 200 millionene skal følges opp med ytterligere forpliktelser under et oppkapitaliseringsmøte for fondet i november. ZERO mener en vesentlig styrkning av det norske bidraget, både i 2015 og i årene fremover, er nødvendig for at vi skal oppfylle våre forpliktelser i de internasjonale klimaforhandlingene, og reflektere vår rolle som et land som har tjent seg rike på utslipp og inntekter fra fossil energi.

 

Forslag

  • Bevilgningen økes med 200 millioner til totalt 400 millioner i 2015.
  • Stortinget bør videre fastsette et mål om at Norge totalt skal bidra med 1 milliard kroner til fondet innen 2017.

 

Norfund kap. 166 post 74

 

Begrunnelse

Norfund fikk en økning i kapitaltilførsel i regjeringens forslag til statsbudsjett. Dette er et positivt signal om at regjeringen ønsker å prioritere Norfund som et viktig virkemiddel for Norges bidrag til fornybar energi til verdens fattige. For å bedre kunne utføre sin jobb, og utnytte muligheter som krever økt forutsigbarhet, bør Norfund få bedrede rammebetingelser i et lengre perspektiv.

 

Forslag

  • Stortinget bør fastsette at Norfund fra og med dette året skal tilføres ny forvaltningskapital over en 5-årsperiode slik at de innen 2020 forvalter et beløp minst tilsvarende 1 prosent av forvaltningskapitalen i SPU.

 

GIEK og Eksportkreditt

Begrunnelse

De statlige institusjonene GIEK og Eksportkreditt bør gis et klart mandat til å prioritere garantier og lån til norske eksportbedrifter innen fornybar energi-segmentet. Dette bør følges av en aksept for en eventuelt noe høyere risko knyttet til disse investeringene. Dette vil kunne gi ny vekst og sysselsetting i selskapene det gjelder, samtidig som det vil redusere statens risiko for tap gjennom å redusere olje- og gassektorens overvekt i GIEK og Eksportkreditts portefølje.

 

Forslag

  • Stortinget bør be regjeringen om å gi GIEK og Eksportkreditt et spesifikt mandat til å prioritere nye prosjekter med næringsliv innen fornybar energi og tilknyttet virksomhet. Tildelingsbrevet bør samtidig reflektere aksept for å ta noe høyere risiko innen denne sektoren.

 

 



[1] Alternativt kan grunnavgiften for drikkevareemballasje fjernes ved innføring av ny avgiften på all fossil plastemballasje (forslag 2).

[2] Eller laveste avgiftsnivå dersom ønskes politisk å ha en avgift for all emballasjebruk for insinament til mindre emballasjebruk. Viktig for omlegging til fornybar råstoff er avgiftsdifferansen for fossilt råstoff.  

Om Jon Evang