Kronikk: Norge kan vise verden sjøveien til klimaløsninger

Norge kan vise verden sjøveien til klimaløsninger

Av Marius Holm, leder i miljøstiftelsen ZERO (trykket i BT 16.februar 2015)

http://www.bt.no/meninger/debatt/Sjoveien-til-klimalosninger-3301545.html

Regjeringen la forrige fredag frem forslag til hva som skal være Norges klimamål frem mot 2030. Meldingen er først og fremst et forhandlingsutgangspunkt for en enighet med EU om hvilke utslippskutt Norge skal påta seg, og er sånn sett lite konkret. Men den peker også på noen konkrete innsatsområder for Norge, deriblant miljøvennlig skipsfart.

Å definere miljøvennlig skipsfart som norsk klimapolitisk innsatsområde er et klokt grep i en situasjon hvor vi står på terskelen til det grønne skiftet, samtidig som oljeprisen er lav. I Hordaland er situasjonen den at hver femte bedrift i oljebransjen har sagt opp folk, og langs hele kysten merkes konsekvensen av lavere oljepris. Og selv om oljeprisen skulle stige igjen på kort sikt, ligger ikke fremtiden i olje- og gassnæringen. Da er det all grunn til å se etter nye grønne muligheter i en tradisjonsrik næring. Norge har en lang og stolt historie som maritim stormakt med en stor rederinæring og en betydelig verftsindustri. Vi kan bli best på teknologiutvikling, og ta ledertrøya på det grønne skiftet i skipsfarten

Vi er godt i gang; verdens første batteridrevne ferge kommer i drift på strekningen Lavik-Oppedal i Sogn og Fjordane. Fergen er bygget i Norge og er et skoleeksempel på hvordan man får til et grønt skifte: Statens vegvesen stiller gjennom anbudet for strekningen krav om null utslipp, Norled med samarbeidspartnere utvikler nye banebrytende løsninger for nullutslippsferge som vinner anbudet, som deretter bygges av Fjellstrand verft, med teknologileveranser fra bl.a. Siemens. Resultatet er en batteridrevet ferge med en effektiv batteri- og ladeløsning, som i tillegg gjorde innovasjon knyttet til skrogutforming og materialvalg. For dette fikk de Næringslivets klimapris under Zerokonferansen og vant Ship of the Year kåringen i 2014.

Fergen er en teknologisk spydspiss som viser at det grønne skiftet er i gang i den maritime næringen. Dessverre snublet samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ved neste veksling. Til tross for offensive ord i den først regjeringserklæringen, og deretter i budsjettavtalen med KrF og Venstre, har regjeringen ikke omsatt ordene til handling. Tre fergestrekninger er siden utlyst uten at det ble stilt nødvendige miljøkrav.

Denne type politiske feilskjær kan ikke skje ved inngangen til det grønne skiftet i næringen. Regjeringen må la Fjellstrand og andre verft få konkurrere om nye oppdrag, og bygge og videreutvikle sine verdensledende maritime nullutslippsløsninger.

Også eksisterende skip kan bygges om med å installere batteri og redusere utslippene mye og raskt, slik som er gjort med fergen Folgefonn som er bygd om til ladbar hybrid. Viking Lady er et annet eksempel på norsk maritim innovasjon, hvor man bruker batteri til å drive skipet, med brenselceller og gassmotorer som backup. Kombinasjoner av slike løsninger gir mulighet for klimavennlig sjøtransport over lengre strekninger.

Mange snakker om de grønne arbeidsplassene vi skal skape, men få gjør noe konkret for å skape dem. Her har Regjeringen en unik mulighet til å gå foran i det grønne skiftet. Den maritime delen av verftsindustrien sysselsetter rundt 11000 ansatte i dag. Sammen med den store maritime utstyrsnæringen, har de vist både stor omstillingsevne og stor innovasjonsevne. Det burde være et mål at flere grønne arbeidsplasser kan skapes i denne sektoren. Med riktig bruk av virkemidler og tydelige politiske mål, har Norge alle muligheter til å gå foran her. Kombinasjonen av offentlige innkjøp, støtteordninger under Innovasjon Norge og Enova, NOx-fondet og statlige investeringer i infrastruktur kan utgjøre en kraftig virkemiddelpakke.

Det internasjonale klimasamarbeidet slik det står nå er en dugnad, der velvillige land stiller med de verktøy man har. Norge bør derfor ha med seg mål om å utvikle nullutslippsløsninger for alle skipstyper til klimamøtet i Paris. Derfor må det konkrete innholdet for dette innsatsområdet konkretiseres gjennom stortingsbehandlingen av klimamålmeldingen.

Skal verden nå nullutslipp i 2050 må noen ha gjort det mulig i 2030. Gjennom å sette ambisiøse mål som tilrettelegger for utvikling av teknologi innen sektorer med store utslipp, kan Norge utgjøre en stor forskjell internasjonalt. Norge kan vise verden sjøveien til klimaløsningene.

 

Om Jon Evang