Norges viktigste klimabidrag

Norges viktigste klimabidrag
Av Marius Holm, leder i miljøstiftelsen ZERO

Publisert første gang som kronikk i Dagbladet 12.mars

Klimamålmeldingen ligger i disse dager til behandling i Stortinget. I tillegg til å knytte Norges klimapolitikk opp mot EUs gjennom forhandlinger, gjentas kvotekjøp som sentral løsning for å gjøre Norge karbonnøytralt. Men i tillegg peker Regjeringen på noen prioriterte innsatsområder for Norges egen klimainnsats. Disse kan bli våre viktigste bidrag til klimatoppmøte i Paris, spesielt hvis Stortingsbehandlingen gir dem et konkret innhold og vi løfter dem som klimamål.

Innsatsområdene meldingen nevner er reduserte utslipp i transportsektoren, utvikling av lavutslippsteknologi i industrien og ren produksjonsteknologi, CO2-håndtering, styrke Norges rolle som leverandør av fornybar energi, og ta posisjon på miljøvennlig skipsfart. Dette er sentrale områder hvor Norge kan bidra til et grønt skifte, i tillegg til å bruke våre finansielle muskler. La oss se hvordan vi kan gå frem.

Vi går allerede foran på elbil, men vi må heve ambisjonen.  Om ikke lenge runder vi 50 000 solgte elbiler i Norge. Dette må sees som en viktig milepæl som viser at politikk virker, og her har Norge bygget både marked for elbilprodusentene og vist vei for offensiv politikkutforming for grønt skifte. Derfor bør vi ha som mål at i 2020 skal 100 prosent av nybilsalget være ladbare hybrider og elbiler. Det er mulig, nå som det kommer ladbare biler i alle segmenter. Når Regjeringen nå skal ha en gjennomgang av bilavgiftene, må vi holde fast ved at avgiftspolitikken skal gjøre det rasjonelt og attraktivt for forbruker å velge utslippsfrie biler. Kollektivtrafikken må bli utslippsfri, vi må elektrifisere fergene, vi må utvikle bærekraftig biodrivstoff til fly og tungtransport. Vi må gjøre en utslippsfri transportsektor til et av Norges 2030-mål.

Norge har nå en enestående mulighet til å satse på industri, og realisering av nullutslippsprosesser i alle våre industrigrener må bli et av Norges 2030-mål. For produktene industrien lager trenger vi også i nullutslippssamfunnet. Et eksempel på dette er Elkems produksjon av silisium til solceller eller støpejern fra TiZir til vindturbiner. Da er det avgjørende med en satsing på utvikling av nye løsninger og produkter for å redusere utslipp fra produksjonene, som siden kan eksporteres til resten av verden. Enova spiller en viktig rolle her, med sin investerings­støtte til introduksjon av ny energi og klimateknologi. De må få mer kapital slik at flere store innovasjonsprosjekter i alle våre største industrigrener kan realiseres. Langsiktighet er viktig. Også miljøteknologiordningen hos Innovasjon Norge må styrkes.

Å styrke Norges rolle som leverandør av fornybar energi er sentralt. Fornybar energi er motoren i det grønne skiftet, når alle fossil energibruk skal fases ut. Nordsjøregionen med Danmark og Tyskland i spissen leder an i utviklingen av vindenergi og solenergi. Men behovet for fleksibilitet i energisystemet, behovet for å kunne bruke strøm også når det er overskyet og vindstille, har vært den største barrieren mot et utslippsfritt energisystem. I den norske fjellheimen ligger Europas største batterier. Vannkraften kan bidra med fleksibiliteten Europa trenger, slik at hele regionen får utnyttet de fornybare energiressursene optimalt. Kabler til Danmark, England og Tyskland kan gjøre stadig mer vind- og solkraft mulig. Et størst mulig bidrag til utslippsfri kraftsektor i Nordsjøregionen – gjennom utveksling, investeringer og samarbeid – må bli et av Norges 2030 mål.

Vår maritime teknologiklynge er klare til å ta nye steg. I Hardanger har Fjellstrand verft bygget verdens største elektriske bilferge. Et sentralt og ganske enkelt grep her er å kreve at alle framtidige fergeanbud må ha krav om utslippsfrie fartøy. Ikke på grunn av de 400 000 tonn CO2 vi blir kvitt, men fordi noen må gjøre nullutslipp mulig i 2030. Derfor må realisering av nullutslippsteknologier for alle skipstyper være et av Norges 2030-mål.

Regjeringen er fortsatt i tenkeboksen når det gjelder CO2 håndtering. Nå må vi komme videre. Dersom for eksempel Norcem lykkes med sine ambisjoner om å fange og lagre CO2 fra sementproduksjonen i Brevik, vil det være et betydelig teknologisk fremskritt av internasjonal karakter. For at de skal lykkes med dette, må olje- og energiminister Tord Lien gjøre tre ting. Han må komme ut av tenkeboksen, og legge frem en konkret politikk for Norges innsats for karbonfangst og –lagring (CCS) fremover. Han må skape rammebetingelser slik at de kan lykkes. Og han må sørge for at det skapes en god forretningsmodell for CCS i Norge.

I tillegg til innsatsområdene Regjeringen nevner bør Norge også ta i bruk sine finansielle muskler. Statkraft bør bli det nye Statoil. Oljefondet bør investere direkte i fornybar energi som kutter utslipp, løfter folk ut av fattigdom og samtidig sikrer pensjonene våre. Fornybar energi er billig i drift og hele energiregningen tas i investeringsøyeblikket. Vi skal fra et energisystem der råvaren er hydrokarboner – til et system der råvaren er kapital. Solenergi konkurrerer ut fossil stadig flere marked. I dag har Norge om lag 1500 milliarder investert i fossil energi. Et av Norges 2030-mål må være at vi skal ha like mye kapital investert i fornybar som vi i dag har investert i fossil.

Poenget med innsatsområdene er at de bidrar til et grønt skifte, til den omstillingen vi må gjennom. For skal Norge bli et nullutslippssamfunn forutsetter det omstilling innenfor disse store utslippssektorene. Det er det ikke mulig å kvotekjøpe seg fri fra. Og dersom hele verden skal bli utslippsfri i 2050, må noen gå foran i 2030 og vise hvordan man omstiller seg fra et fossilbasert samfunn til et fornybart. Som et moderne og rikt land kan vi gjøre det. Ved å bruke offensive virkemidler innenfor sentrale områder, kan vi bidra til nødvendig teknologiutvikling, kapitalforflytning og politikkutforming slik at vi og andre land kan omstille våre store utslippssektorer i tide. Vår innsats på disse områdene kan derfor bli vårt viktigste bidrag til toppmøte i Paris.

Om Jon Evang