Revidert statsbudsjett

Regjeringen har i dag lagt fram sitt forslag til revidering av statsbudsjettet for 2015. Her finner du ZEROs kommentarer samlet på ett sted.

Øk CO2-avgiften

– Stortinget bør øke CO2-avgiften tilsvarende oljeprisefallet for å stimulere til grønn omstilling og vekst, sier Kåre Gunnar Fløystad, fagansvarlig industri, petroleum og bioøkonomi i ZERO.Han viser til at oljeprisen har falt fra rundt 110 dollar fatet sommeren 2014 til et nivå rundt 65 dollar fatet nå, og at anslaget for kontantstrømmen er i RNB nedjustert med drøyt 80 mrd. kroner siden i fjor høst.

– Denne nedgangen i oljepris truer konkurranseevnen til mange fornybare løsninger. En høy kostnad på det fossile alternativet er viktig for å stimulere til grønn omstilling og vekst i en mer fornybar retning. Det er en dårlig løsning for norsk økonomi å bremse omstillingen til fornybarsamfunnet, understreker Fløystad, som mener CO2-avgiften i denne omgang bør økes med 750 kroner pr tonn.

Gjør elavgiften grønnere – og bruk enøk-mulighetene!

– Økt bruk av strøm er et av de viktigste klimaverktøyene vi har. Der målet er å bruke mer strøm, må avgiften ned, sier Siri Hall Arnøy, fagansvarlig fornybar energi og nett i ZERO. – Det er viktig for klima at datasentre drives med utslippsfri elektrisitet, og derfor er det bra om vi får flere etableringer i Norge. Redusert elavgift for datasentre er kanskje den viktigste brikken for å få dette til, og vi er glade for at Regjeringen nå varsler at dette kommer på plass fra 2016.

– Når elavgiften justeres, må Stortinget også benytte anledningen til å gjøre den mer målrettet. Med dagens lave el-priser er det rom for en økning i elavgiften i sektorer der målet er å spare på strømmen, som i byggsektoren. Men det er unødvendig at det er elavgift på ferger og busser, til tross for at det gir store utslippskutt å bruke mer strøm i transportsektoren. Det blir enda mer meningsløst når man ser at trolleybuss har fritak, mens vanlig buss har elavgift – elavgiften er rett og slett ikke oppdatert i forhold til mulighetene teknologien har gitt oss. Her må Stortinget gripe muligheten til mer grønt skatteskifte i praksis.

– Elavgiften øker 100 kroner i året for en gjennomsnittlig husholdning. Vi ZERO håper at dette blir en liten påminning til folk om at energipriser ikke er skrevet i stein og at det er store muligheter til å gjennomføre enøktiltak. Mange har sikkert planer om å bruke vår og sommer til oppussing og det vil være en god anledning til å prioritere energieffektivisering. Enova gir støtte til en del tiltak, for eksempel styringssystem for energibruk, varmepumpeløsninger til folk som har radiatorer, varmegjenvinning fra gråvann eller solceller. Hvis du gjennomfører i tråd med vilkårene er du garantert å få støtte, sier fagansvarlig for bygg i ZERO, Guro Nereng.

Nereng hadde håpet at en fremdriftsplan om skattefradrag for enøk ville bli fremlagt i revidert. -Enovas rettighetsbaserte ordning er midlertidig, og Regjeringen må starte arbeidet med å levere virkemiddelet som ble lovet i valgkampen. Ved å utforme et sterkt system som ligger utenfor Enova vil man kunne støtte også passive tiltak som etterisolering av vegg og bytte til trelagsvinduer – noe som er avgjørende å stimulere når fasader først skal pusses opp og som vil gjøre mye større utslag på strømregninga for folk flest enn elavgiften.

Uferdig løsning for biodrivstoff

I revidert statsbudsjett utsettes i praksis Stortingets vedtak om å redusere avgiftene for biodiesel og bioetanol.

– Regjeringen forsinker nå omleggingen til fornybart drivstoff og stimulans til norsk produksjon. Dette skaper unødig usikkerhet og uforutsigbarhet i en bransje som står på terskelen til å ta store investeringer, sier Kåre Gunnar Fløystad, fagansvarlig for bioøkonomi i miljøstiftelsen ZERO.

– Vi får ingen norsk satsing på produksjon av biodrivstoff uten at det utvikles et marked for fornybart drivstoff, sier Fløystad.

– Dette kunne Finansdepartementet og regjeringen ha løst på et tidligere tidspunkt gjennom å be om en forhåndsuttalelse fra ESA på lovligheten. Tiltakene var blant de viktigste grepene for et grønt skifte som ble tatt i Statsbudsjettet for 2015. Nå må Stortinget nok en gang rydde opp. Vi forventer at det kommer et tydelig vedtak gjennom Stortingets behandling, sier Fløystad.

OPPDATERT: ZEROs kommentarer til den siste utviklingen når det gjelder biodrivstoff i revidert finner du her.

Drivstoff generelt

Regjeringen foreslår en økning i CO2-avgiften for diesel, naturgass og LPG brukt som drivstoff til nivået for bensin, målt i kroner per tonn CO2. Dette innebærer en økning i CO2-avgiften med 46 øre per liter for autodiesel, 15 øre per Sm3 naturgass og 22 øre per kg LPG. Veibruksavgiften for fossil gass er foreslått utsatt til 2016, da man mener man trenger noe lengre tid på å utarbeide regelverket. Avgiften blir da den samme som ble annonsert budsjettet for 2015.

Økningen i CO2-avgift for autodiesel kompenseres 100 % ved at veibruksavgiften på autodiesel reduseres med 46 øre per liter.

– Økt CO2-avgift på diesel og fossil gass er positivt, og et avgiftsgrep ZERO har etterlyst lenge, sier fagansvarlig for transport i ZERO Kari Asheim. –I Statsbudsjettet for 2016 forventer vi at CO2-avgiften trappes videre opp, til 750 kroner per tonn.

– Reduksjonen i veibruksavgiften på diesel på 46 øre bør reverseres allerede i 2016-budsjettet. For å skape konkurransedyktige fornybare drivstoffalternativer må avgiftsnivået på fossile drivstoff økes gradvis, ikke holdes på stedet hvil, sier Kari Asheim. – Vi vet at veibruksavgiften på diesel allerede i dag er lavere enn det det faktisk koster samfunnet at dieselkjøretøy kjører på vei. Ved å holde avgiftsnivået kunstig lavt svekkes konkurransekraften til godstransport på bane og sjø. De faktiske kostnadene ved veibruk fra dieselkjøretøy reflekteres ikke godt nok, selv med dagens avgiftsnivå før denne endringen, sier Asheim.

Se også ZEROs kommentarer til forliket om bilavgifter i denne saken.

Miljøinnkjøp i det offentlige – har mandat, mangler penger

I november i fjor gikk et samlet storting inn for at Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi) skal ha som fast oppdrag at miljø- og klimahensyn innlemmes i deres rådgivningsarbeid innen offentlige anskaffelser. Difi fikk derimot ikke økte bevilgninger da og heller ikke i revidert budsjett.

Direktoratet ar mange oppgaver og midler som er bundet opp til spesifikke satsinger og bør dermed få friske midler slik at de kan jobbe for et reelt løft i det offentliges rolle for å etterspørre viktig klima-innovasjon samt etterspørsel etter hylleklare klimaløsninger. Det offentlige handler inn for ca 400 milliarder i året – 15 prosent av BNP og har en potensiell enorm innkjøpsmakt som må brukes.

– Det er jo interessant å registrere at det samtidig bevilges økte driftsmidler til oljedirektoratet på grunn av økt arbeidsmengde med tildelinger og konsesjoner i oljesektoren, sier fagansvarlig i ZERO, Guro Nereng.

Finansiering av det grønne skiftet

Utbyttet fra Statkraft økes med 800 millioner. Dette er i tråd med prinsippene for utbytte fra Statkraft, da utbyttekravet er satt i prosent. Endringen skyldes valutaeffekter.

– Statkraft er Europas største fornybarselskap, og penger plassert i Statkraft er en god investering i det grønne skiftet. Vi støtter målet om en forutsigbar styring av Statkraft, men for Norge ville det være bedre å ta penger vekk fra fossile investeringer og bruke denne muligheten til å styrke våre fornybare investeringer, sier fagansvarlig fornybar energi Siri Hall Arnøy. Hun er samtidig glad for at de varslede endrede avskrivningsreglene for vindkraft kommer på plass i revidert statsbudsjett. – Fair konkurransebetingelser for norsk vindkraft vil gi økte fornybarinvesteringer i Norge.

Avgift på fossil plast

Fossil plast er en viktig kilde til klimagassutslipp. Regjeringen går nå bort fra forslaget om en plastposeavgift. – Den foreslåtte plastposeavgiften ville ikke gitt noen stor miljøgevinst, siden den ikke skilte mellom miljøvennlige plastposer av fornybar plast og fossile plastposer. Det er derfor fornuftig at poseavgiften skrinlegges, sier teknologiansvarlig i ZERO, Marius Gjerset.

– Det klimapolitisk viktige signalet om plast i årets statsbudsjett var at Stortinget i høst pekte på muligheten for en avgift på fossilt CO2-innhold i all plast. Dette er nå til utredning, og vi forventer at det kommer et forslag i statsbudsjettet for 2016. Det vil bidra til at fornybar plast blir mer lønnsom en fossil og vil være et viktig bidrag til grønt skifte fra fossil til fornybar materialbruk, avslutter Gjerset.

Om Siri