Norge203040 rapporten lagt frem

Norge 203040 rapporten lagt frem

Ledende norske næringslivsaktører lansert i dag klimarapporten «Norge 203040 – Næringslivets muligheter». Klimaet er nå i dramatisk endring og stiller menneskeheten overfor en presserende utfordring der alle deler av samfunnet er nødt til å bidra. Selv om klimaendringene så avgjort er et problem vi må løse, skaper overgangen til en lavkarbonøkonomi samtidig gode muligheter for næringslivet.

Det er disse mulighetene som fikk Jens Ulltveit-Moe og ni andre norske selskaper som DNV GL, Hydro, Kongsberg, Posten/Bring, Ruter, Sparebank1, Statkraft, Statnett og Storebrand til å gå sammen om et prosjekt som oppfordrer til en raskere utvikling i retning av et lavkarbonsamfunn. Prosjektet fikk også med seg sterke støttespillere som WWF, Xynteo og ZERO.

Vi ser at omstillingen er i gang, ikke bare drevet av bekymring for liv og infrastruktur, men også av markedskrefter. Vi mener det er avgjørende å ta føringen i denne omstillingen hvis vi skal sikre konkurranseevnen og velferden i det 21. århundret skriver prosjektet i sin rapport «Norge 203040 – Næringslivets muligheter», der tallet 40 refererer til mål om utslippsreduksjon.

I Norge er vi gode på omstilling, og vi har vi skiftet kurs flere ganger for å tilpasse oss skiftende globale forutsetninger og markedsforhold. Dette kan vi klare også nå.

Trykk her for å laste ned rapporten fra DNV GL sine sider

En kort filmteaser om prosjektet (via Youtube)

Prosjektet tar for seg de naturgitte og opparbeidede fordelene Norge har og peker spesielt på potensialet innen utslippsfri transportsektor, høyteknologisk industri samt bioøkonomi:

 

  • Transportsektoren står i dag for en tredjedel av våre samlede utslipp. Hvis stadig mer av denne sektoren elektrifiseres, vil det øke sjansen for å nå klimamålet vårt i 2030, samtidig som det også gir viktige folkehelsegevinster.

 

  • Med våre betydelige vannkraftressurser, avanserte teknologi og faglærte arbeidskraft kan vi bygge opp hjemlig høyteknologisk industri i sektorer som sannsynligvis blir sentrale for lavkarbonøkonomien.

 

  • «Bioøkonomien» – omdannelsen av fornybare biologiske ressurser til næringsmidler, biodrivstoff og biobaserte produkter – utgjør en stor vekstmulighet for Norge. Innenfor fiskeri, landbruk og skogbruk har vi både biologiske ressurser og bred kompetanse. Vi har også eksisterende infrastruktur som kan omdisponeres for å utvikle bioøkonomien.

 

For å lykkes med dette kommer prosjektet med fem anbefalinger til inspirasjon og debatt:

 

  1. Norske finansinstitusjoner bør lede an ved systematisk å tildele ressurser til investeringsobjekter som er godt posisjonert for det grønne skiftet. Det kan implementeres rammeverk som tar høyde for klimarisiko og -muligheter i kreditt- og finansieringsbeslutninger for å sikre mer komplett risikostyring.

 

  1. Offentlige innkjøp og anskaffelser bør fremme utviklingen av grønne infrastrukturprosjekter, løsninger og næringer. Dette er oppnåelig gjennom strenge, konsekvente lavutslippskrav i offentlige anbud.

 

  1. Norge bør profilere seg som et konkurransedyktig, innbydende sted for bærekraftige, høyteknologiske bedrifter som vil ha stor betydning for omstillingen til et lavkarbonsamfunn. Myndigheter og næringsliv kan sammen skape tilpassede løsninger som tiltrekker seg ny virksomhet til Norge.

 

  1. Norge bør gå inn for å bli et samfunn med null utslipp i transportsektoren innen 2030. Dette kan realiseres med flere smarte, progressive reguleringer og skattepolitiske tiltak frem til nye nullutslippsløsninger blir konkurransedyktige.

 

  1. Norge bør være offensive og aktivt sikte seg inn på en verdensledende posisjon i bioøkonomien. Utvikling av nisjekompetanse og kommersiell oppskalering krever systematisk finansiering av forskning samt et forutsigbart regelverk som sikrer bærekraftig forvaltning av det biologiske ressursgrunnlaget.

Om Jon Evang