Solceller er en viktig global energiløsning – også i Norge!

Solkraft vs småkraft  – To prosjekter nord i Hedmark. Merk at småkraftverket ikke kan produsere når tilsiget på det laveste (om vinteren) fordi det vannet som da kommer må slippes forbi for at elva ikke skal bli helt tørrlagt.

Veksten i solenergi globalt er den viktigste grunnen til å være optimistisk på vegne av fornybar energi og vår mulighet til å erstatte fossil energibruk med fornybar. Dermed viser solenergien også vei som global klimaløsning.

Mange tror solenergi ikke hører hjemme i Norge. Men det er helt feil! Solceller fungerer fint i Norge, og bør spille en rolle i energimiksen. Vi har samlet de 10 beste grunnene til at mer solenergi i Norge er en god ide:

  1. Solceller passer veldig godt i det norske kraftnettet. Vi har et sterkt strømnett fram til hvert eneste hus fordi vi i Norge bruker mye strøm. Vi får ikke de samme problemene i lokalnettet som andre land, hvor de bare har dimensjonert strømnettet for å gi lys og strøm til å lade mobilen.
  2. Solceller i Norge produserer minst like bra som i Tyskland og Danmark. Ulempen vi har med å ligge lenger mot nord kompenseres av klar luft med lite vanndamp og refleksjon fra snø på bakken. Kaldt vær og avkjøling /(vind) er også en stor fordel for solcellene som produserer mer jo kaldere de er.
  3. Solceller gir mest strøm om våren, når det er størst behov, det vil si før vårsmeltingen fyller opp vannmagasinene våre. I år med kaldt vær og tørre magasiner og snø som ikke smelter i fjellet før langt ute i mai er de dermed ekstra nyttige. Solcelleproduksjonen tar seg opp fra midten av februar, og er gjerne høyest i april og mai. Dette passer mye bedre i det norske kraftsystemet enn å bygge ut enda flere småkraftverk, som ikke leverer strøm om vinteren, og leverer voldsomt mye akkurat når alle de andre vannkraftverkene leverer mye.
  4. Solceller produserer bare om dagen, når forbruket er høyest. Da frigjør de verdifull regulerbar vannkraft, som kan brukes til andre formål, for eksempel å levere effekt til våre naboland slik at de slipper å balansere sitt kraftsystem med kull eller gass. Solceller bidrar dermed til målsettingen i klimameldingen om å styrke Norges rolle som leverandør av fornybar energi.
  5. Solceller er bra for nettet. Elektronikken bidrar til stabiliserer strømnettet og rette opp forstyrrelser. Dessuten senker solceller på taket tapet i nettet. Derfor får solcelleprodusenter ekstra betalt for å produsere strøm nær forbruket. 7-10% av strømmen Norge produserer blir borte underveis i form av ta i nettet på vei til forbruker. Solstrømmen fra eget tak har ikke slike transport-tap, siden den blir brukt der den blir laget.
  6. Solceller på hustak er den mest miljøvennlige måte å produsere energi på. I motsetning til annen fornybar energiproduksjon er det ingen naturinngrep, ingen nye veier og ikke noe nytt nett. Vi bruker den infrastrukturen vi allerede har.
  7. Det er enkelt og greit, og tar en dag elle tre å montere på et hustak. Et enkelt klimatiltak, som ikke utløser masse håndverkertramping i hjemmet eller ukevis med byggeplass. Man trenger ikke en gang å rydde på loftet!
  8. Alle skal med! Det er viktig for klimakampen at vi alle får mulighet til å gjøre vårt, også i hverdagen. Løsninger der folk kan bidra her derfor en verdi i seg sjøl. I tillegg blir du din egen strømleverandør, med den positive bieffekten at du blir ditt eget strømforbruk mer bevisst.
  9. Når alle er med så får vi tilgang til en kjempestor lommebok! Alle er med å investere i fornybar energi, og ikke bare staten og kommunale kraftselskaper. Da får vi satt flere penger inn i viktig klimaarbeid.
  10. Fremover vil solceller kunne dempe lokale effektutfordringer når stadig flere for eksempel skal hurtiglade elbiler samtidig.

Norge bruker 170 TWh fossil energi hvert år. Alle landene i Norden bruker ca. 700 TWh. Herfra kommer CO2 utslippene våre. Denne fossile energibruken må bort, og både energieffektivisering og mer forybar trengs. Solcellene gir deg mulighet til din egen miniløsning: du kan fylle elbilen med solstrøm fra eget tak!

Tags:

Om einar w